Jostein Andreassen fra Søgne vil også gjerne i sine to innlegg om religion og oppstandelse gi tyngde til sin tro og sine argumenter ved en ustoppelig oppramsing av lærde verk og tunge professorers arbeide. Han påpeker også at bøker skrevet av ateister som ikke tror Gud finnes, heller ikke har noen tyngde når det gjelder å uttale seg om oppstandelsen. Mens derimot troende, som har fasiten klar før de har undersøkt noe som helst, tydeligvis er "troverdige" i den saken.
Om Jesus har levd eller ikke, sier ikke noe om eventuell guddommelighet. Heller ikke det at han ble korsfestet. Og om noen flere årtier senere skriver at han stod opp fra de døde, er heller ikke dette noe bevis. Det er og blir en påstand. Selv om det ble forkynt av noen som "ble forvandlet av disse opplevelsene i den grad at de også var villige til å dø for sin tro ". Det er dessverre ikke så uvanlig. Religiøse mennesker som er villige til å dø for sin tro, har vi alt for mange av i verden i dag. Og viljen til å dø for en guddom sier ingenting om sannheten i religionen de kjemper for. Uansett om det er skrevet om det av den største autoriteten og professor i NT, Gary Habermas, i et verk på 11-1400 sider.
I en bok om en av våre kjente predikanter fra vest i fylket, står det at han på et massemøte i Asia vekket opp et menneske fra de døde. Er denne påstanden et bevis? Nettet flommer over av karismatiske predikanter som utfører undre via bønn. Det merkelige er at slike "undre" aldri kan etterprøves under kontrollerte forhold. Rent vitenskapelig bygger all tro på sandgrunn. Uansett fine titler og tykke verk. Så får heller enhver være salig i sin tro (fritt etter Fredrik den store av Preussen).