Det har vært en rekke oppslag i media den siste tiden som viser at Forsvaret er en organisasjon med store utfordringer på en rekke områder. Både Forsvarsjefen og politisk ledelse erkjenner det, selv Forsvaret forum har 23. mai en leder der det bla skrives: «Stadige eksempler på destruktiv ledelse, svak forvaltningspraksis...»

Paal Sigurd Hilde ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) er vel den som så langt har uttrykt seg sterkest: «Forsvaret har ikke kontroll på nesten noe som helst,... og advarer derfor mot å gi Forsvaret for mye penger.»

«Flyttingen av Luftforsvarets skolesenter fra Kjevik til Værnes er i gang.» presterer Dåsnes å si og gjemmer seg bak ett av de minste fikenbladene hun kunne finne i farten «...rundt en tredjedel av staben i dag er lokalisert på Værnes».

Vedtaket om flytting ble gjort i 2016. Siden den gang har ingen regjering, verken nåværende eller forrige borgerlige løftet en finger for å gjennomføre vedtaket innen 2025. I mellomtiden har marinekorpset til amerikanerne gjort sitt inntog på Værnes og beslaglagt en rekke EBA fasiliteter, videre har treningen av ukrainerne også beslaglagt EBA.

Ulf Myhre

«Det er ikke uvanlig at det oppstår tilleggsbehov i en slik prosess. Oppdraget til Forsvaret gjelder behov for 120 elevforlegningsplasser, som ikke lå inne i det opprinnelige prosjektet.» Dette kan trygt kalles ett understatement.

Da er mitt første spørsmål til Dåsnes, hva er det «opprinnelige prosjektet»? Er det nytt skolebygg med undervisningshangar som FD så langt har bevilget kr. 255 mill. til, som i alle andre sammenhenger ikke rekker til en middels stor barne-/ungdomsskole i en hvilken som helst kommune?

Undertegnede har over 40 års tjeneste bak seg i Forsvaret og har tidligere vært involvert i en rekke omstillinger og flyttinger. Jeg har aldri opplevd maken til mangel på situasjonsforståelse og risikovurdering som i dette flyttevedtaket. Det finnes ingen helhetlig plan.

Bare flytt opp i hotellrom (og midlertidige brakkeløsninger), så ordner alt seg etter hvert, nærmest av seg selv. Her er spørsmål nr. to – er det fornuftig bruk av driftsmidler (som egentlig skal brukes på trening og vedlikehold) å kaste over 20 mill. ut av vinduet til ingen nytte. Hvorfor ikke vente med flytting til alt er ferdig bygget?

Normalprosedyre har overhodet ikke vært fulgt. Det er å bevilge fullfinansiering til vedtaket, deretter bygges all nødvendig EBA med infrastruktur – så flytter man inn. Ingenting av dette er gjort, frustrasjon og usikkerhet oppstår blant de ansatte. Dette er elendig personalpolitikk av Forsvarets øverste ledelse, som i festtaler sier at «personellet er Forsvarets viktigste ressurs».

Så langt i budsjettprosessen ser det ut til at FD (regjeringen) legger opp til å føre Stortinget bak lyset. Hvis Stortinget blir forelagt ett beløp på kr. 495 mill. (255+240), og resterende behov på (minst 300 mill.) skal tas igjennom langtidsplanleggingen og ordinære planprosesser, er dette en klassisk oppskrift på hvordan administrasjonen prøver å føre politikerne bak lyset. Her må Agderbenken følge med og sørge for at alle kort blir lagt på bordet når saken blir lagt frem.

Til de som fortsatt leser, vi er kommet til «elefanten i rommet» som det har vært lite fokus på. Risikoen for kompetansegapet ifm med flyttingen er egentlig det mest alvorlige. Denne krisen er allerede nå under full oppseiling ifølge sjef Luftforsvaret. «...man ikke vil nå operativ evne F-35 i 2025 fordi Norge rett og slett man mangler teknikere.»

Erfaringen fra tidligere flyttinger og spørreundersøkelser ved den tekniske skolen viser at bare en liten del av det tekniske personell kommer til å flytte opp til Værnes. De øvrige har ingen problemer med å skaffe seg arbeid i det sivile, da denne kompetansen er etterspurt. Dette treffer på det verst tenkelige tidspunkt da Luftforsvaret ila de siste årene har byttet/bytter ut praktisk talt alle sine plattformer til F-35, AW101, P8, MH-60R og TPY-4. Mitt tredje og siste spørsmål til Dåsnes/FD er hvordan kompetanseproduksjonen skal holdes oppe igjennom «flytteprosessen»?

Konklusjon, det er bare nedsider ved å flytte den tekniske skolen til Værnes under nåværende omstendigheter. Meget høy risiko for kompetansetap, dernest vanvittig pengesløsing, og ikke minst fravær av militær tilstedeværelse i Agder, dvs. mellom Sola i Rogaland og Heistadmoen i Viken.