«Vi har skapt et samfunn basert på to inntekter. Arbeidslinja er rota til alt ondt. Mye begynner der, for det er ei hellig ku hos Ap og Høyre at flest mulig skal være ute i arbeid. NAV burde betale husmødre det samme som andre tjener på å jobbe.»

Som ung kvinne, mor til ei på 2 år og ei på 4 måneder og medlem i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, var denne artikkelen full av utsagn som ikke kunne stå uimotsagt.

Det er nemlig ikke uten grunn at flest mulig skal være ute i arbeid. En av de største samfunnsutfordringene vi har i landet er mangel på arbeidskraft. Sykehjem og sykehus skriker etter helsepersonell. Byggebransjen får nesten ikke tak i norske håndverkere, og industribransjen har omtrent ikke nok folk til å produsere det som trengs av maskiner og utstyr.

Samtidig vet vi at andelen som jobber deltid er størst blant kvinner og innen helse- og sosialfeltet. Bare ved at flere jobber 100 prosent ville vil løst noe av bemanningskrisen.

Videre vet vi at antall uføre og unge uføre bare har steget de siste årene. Her har vi et enormt potensial i arbeidskraft, både ved å få flere ut i arbeid, men og ved å kunne kombinere trygd og arbeid mer sømløst.

Svein Inge Olsen sier han ønsker seg tilbake til 70-tallet. Foto: Kjartan Bjelland

Så hva hadde egentlig skjedd om vi skulle gjort som Olsen sier, «betale husmødre det samme som andre tjener på å jobbe»? Tja, vi hadde kanskje spart en årslønn her og der på barnehageansatte. Men hvor mye større hadde ikke mangelen på arbeidskraft i landet blitt? Jeg tør ikke tenke tanken en gang.

Det ser heller ikke ut som at Olsen har tatt inn over seg verdien det er å være i arbeid, hvor mye helse det faktisk er for en person å ha en jobb.

Vi vet også at jo lengre man er borte fra arbeidslivet, dess mindre er sannsynligheten for at man kommer tilbake igjen. I verste fall skaper man en syklus hvor man får barn, er hjemme med barna til de begynner på skole, fortsetter å være hjemme etter det for å stelle hus og hjem, blir finansiert av sin partner og staten i form av en uføretrygd/sosialhjelp og til slutt en minstepensjon.

Et slikt samfunn er ikke bærekraftig. Godt er det at vi lever i 2023, Olsen.