Det er sjelden jeg er så enig i problemstillingene som i dette tilfellet. Selv er jeg på vei mot 78 år. Selv om helsa skranter på flere områder, føler jeg likevel at hodet fungerer så noenlunde bra. Men på ett område har det nærmest sagt fullstendig stopp, nemlig på det digitale området.

I stadig større grad tvinges vi til å ta i bruk nye digitale løsninger. Mye er sikkert fornuftig, men stadig oftere må jeg ha hjelp. Det er ikke alltid like lett for barn å takle en far som er skikkelig irritert når det er noe han ikke får til på mobilen eller datamaskinen.

Jeg har i lang tid kunnet lese Fædrelandsvennen digitalt, men så var det plutselig stopp. Jeg måtte logge meg inn på min «Schibsted-konto», og prøvde med passordet som jeg trodde var det korrekte. Det var det ikke. Så måtte jeg legge inn et nytt passord, men da måtte jeg også bevise at jeg ikke var en robot. Det kom opp 9 bilder på min lille telefon, og jeg måtte da krysse av på hvilke bilder det var en sykkel. Det klarte jeg ikke å se på de små bildene. Jeg ble kastet ut etter 3 forsøk. Da var irritasjonen min så stor at mailen med oppsigelse av abonnementet etter 55 år som abonnent på avisen ble skrevet og sendt i en ubeskrivelig fart, med kopi til politisk redaktør.

En velvillig sjel på kundeservice tok kontakt dagen etter og ga utrykk for en viss forståelse for min frustrasjon og tilbød sin hjelp. Oppsigelsen ble derfor trukket tilbake. Men det betyr ikke at jeg er fornøyd med avisens digitale løsning for innlogging.

For kort tid siden skulle vi skifte TV- og internettleverandør. Vi kunne spare flere tusen kroner i året på å skifte. Dagen kom, og plutselig var vi uten TV-signaler, og jeg trodde også uten internettforbindelse. Jeg ringte da vår tidligere leverandør, og fortsatte mobilleverandør, for å spørre om noe.

Beskjed: «Du kan gå inn på våre nettsider. Der finner du svar på de fleste spørsmål. Du kan også «chatte» med oss.» Men jeg ville snakke med en levende person. Etter nye tastevalg kom beskjeden: «Du er nummer 44 i køen, estimert ventetid ca. en time».

Dette er måten landets største leverandør, med staten som hovedeier, behandler sine kunder på i 2022.

I mer enn 20 år har samme leverandør solgt «Ring tilbake-løsninger» til næringsliv og offentlige etater, men å ta det i bruk selv vil de tydeligvis ikke.

Kundene, gamle som unge, skal tvinges til å bruke digitale løsninger. Neppe noe problem for dagens «unge» under 60 år, men problemene for oss som er eldre vokser i økende grad, omtrent dag for dag. Jeg har eid og ledet bedrifter i 30 år der nettopp datateknologi og digitale løsninger har vært det viktigste arbeidsredskapet for bedriftene. Men det betyr ikke at jeg personlig har klart å følge med i den digitale utviklingen.

Jeg, og jeg tror mange med meg, er i ferd med å føle et stadig større utenforskap på det digitale området. I stor grad handler dette om en villet politikk, både fra offentlige myndigheter og fra private virksomheters side. Det virker ikke som de forstår at resultatet er en utestengelse fra deler av samfunnet av mennesker som ellers klarer seg noenlunde bra i hverdagen.

Så jo, Inger Juvastøl har virkelig et viktig poeng når hun sier: «Her er det mykje å ta tak i for den politikaren som våger...» Det vil vise seg om det er noen som «våger» eller orker.

Men fortsatt har jo også vi eldre stemmerett. Kanskje den skal brukes litt mer aktivt for å fremme en politikk som i større grad tar hensyn til oss eldre når «nye» digitale løsninger skal lanseres. Også «gamle folk» kan få det som de vil dersom de står sammen og er sterke nok i sitt budskap til de politiske partiene. Kanskje trusler om taktisk stemming, med derav uforutsette resultater, er det eneste som nytter?

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.