Ender man opp med partall når han står igjen, blir han stående som tilskuer. Det æ'kke no' vits å ha med en som ikke har spilt før!

I sin bok «Football in the Middle East: State, Society, and the Beautiful Game» som kom ut i høst, minner fotballhistorikeren Abdullah Al-Arian ved Georgetown University om at Qatar gjerne vil bli med å spille. Ikke nødvendigvis for å vaske sitt image, men fordi landet ønsker å utvikle seg i vestlig retning, også kulturelt. Man er bare ikke kommet lenger.

Når vi foraktelig omtaler landet som «en ørkenstat uten verken fotballtradisjoner eller klima for den slags», henger det kanskje sammen med vår vedvarende evne til å beskrive vår egen overlegenhet ved å stille Orientens kultur i relieff til vår egen, slik Edward Said skrev i sin bok «Orientalism» i 1978. Slik kan vi, demokratiske, frisinnede og sekulære europeere, fremstå i gunstig lys i forhold til usiviliserte, religiøse qatarer.

«… det største problem er utvetydigt, at vores medier for sjældent belyser, hvad der egentligt ligger til grund for det qatarske regimes handlinger. Med andre ord så nedprioriteres konteksten ofte til fordel for fordømmelsens hurtige fristelser», skriver Buster Emil Kirchner i en kommentar i danske Information 3. desember.

Al-Arian minner for sin del om hvordan fotballens betydning som samlende symbol for arabiske land som ønsket selvstendighet, i sin tid ble motarbeidet av FIFA. Slik de for eksempel på slutten av femtitallet presset Nasser til å nekte det uoffisielle algeriske landslaget å spille mot Egypts under algirernes frihetskamp.

Han stiller spørsmålstegn ved konsekvensen i vestens kritikk når den med en nedlatende og forkastende retorikk blankt overser sin deltagelse i OL i Kina og VM i Russland. Det seneste etter annekteringen av Krim og pulveriseringen av Syria.

«Hvorfor går man for eksempel etter Qatar og ikke etter noen av de vestlige virksomhetene som bygde infrastrukturen til VM i Qatar? Hvorfor går man ikke etter de vesterlendingene som lever i Qatar under luksusforhold med fete lønninger som de aldri betaler skatt av? Mange spør forundret», sier Al-Arian.

La meg slå fast at kritikken av tildelingen av VM til Qatar og immigrantarbeidernes arbeidsforhold er på sin plass. Hele det norske fotballpublikummet synes å stille seg bak Lise Klaveness i så måte. Hun gjorde likevel klokt i å understreke «at VM-kritikken ikke handler om «kulturkrig» eller er rettet mot Qatar som samfunn eller Midtøsten som region».

«Å leke verdenspoliti er uansvarlig» uttalte hun til Klassekampen 28. november.

På den annen side burde fotballentusiastene som liksom Erna og Gianni Infantino mener at det nå er på høy tid å legge kritikken til side og heller glede seg over spillet, spørre seg om gleden ville vært den samme dersom 6000 døde immigrantarbeidere hadde ligget oss nærmere på hjertet.

For eksempel begravd under gressmatta på stadion.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.