I min barndom hadde alle kommuner en fattigkasse der trengende kunne få i alle fall den maten de trengte, selv om de levde i fattigdom.
Jeg husker en mor, med mange barn, som var hos oss på gården og hesjet høy. Vi spiste flesk med svor på. Etter at vi hadde spist, spurte hun om hun kunne ta med svoren som lå igjen på tallerkenene, med hjem til barna sine. Jeg hørte mor sa at hun kunne få med seg noe flesk hjem til barna sine.
Da jeg fortalte det til klassen min, så jeg at det rant tårer ned fra kinnet hos en av jentene.
Når Stortinget ikke en gang kan styre landet slik at alle kan spise seg mette, så må vi som har noen penger til overs, danne et fond på, flere millioner mer enn det vi gav til aksjonen Leger uten grenser. Pengene fra fondet bør deles ut til de ulike kommune, og at de tar ansvar for å gi til de som trenger det mest. Det er på tide at pengene blir gitt til våre egne!
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.