Nå er jeg riktignok ikke en liten gutt, men noen må fortelle Ebbe sannheten.
Kunstsilo blir en kunstens katedral; et sted for oss som verdsetter vår kulturarv. Et sted der undringen, samtalen, uvissheten og tryggheten definitivt vil løftes frem for mange av oss, der vi kan filosofere litt over hva vi søker etter, og anerkjenne at kanskje det ikke er så lurt å være så skråsikre på alt mulig. Der vil jeg se utover, og prøve å forstå hvorfor mennesket skapte Gud, og hvorfor vi i Norge importerte en tro fra Midtøsten og lot den kontrollere oss i 1000 år.
Kanskje vil jeg sitte der når siloen er fullført, og irritere meg over at skattebetalerne i Norge må finansiere tros- og livssynssamfunn, og drift samt vedlikehold av en haug overdådige bygg for at disse samfunnene skal ha sine møtesteder. Mulig vil jeg også trekke paralleller mellom disse prangende byggene og deres fundamentering i gamle eventyrfortellinger, mens jeg venter på at et lite barn skal fortelle oss sannheten.
Med alt dette tatt i betraktning, er det sannelig godt at vi har en kunstsilo å krangle om, så ikke folk ser at frelseren er naken. Ebbes selektive omgang med eventyr faller på sitt eget manglende fundament.
Å bygge noe krever råvarer, men når en bruker alle spikerne til å nagle sine imaginære fiender til korset, har man ingen igjen å bygge noe med.
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.