Men det eneste han hadde var en stor, tom gryte. Så fikk han en idé, og gryta ble en stor kollektkurv. Penger kom og mat ble det, og en tradisjon ble etablert i «San Fran» i 1891: Frelsesarmeens julegryter.
Ideen spredte seg raskt, og julegrytene ble en del av et internasjonalt førjulsbilde over store deler av verden. Selv i populærkulturen vant de innpass: Sangen «Silver Bells», som en lang rekke artister har spilt inn, er inspirert av at frelsessoldatene som sto ved julegrytene i amerikanske byer gjerne ringte med ei bjelle når de sto grytevakt.
I Norge har de vært satt ut hvert år siden 1901. I 2021 hadde Frelsesarmeen nærmere 250 julegryter plassert over hele landet. Fremdeles er «mat til jul» en god beskrivelse av formålet med innsamlingene, selv om midlene også går til ferietilbud for barn og voksne, og til julegaver.
Innsamlingen i San Francisco i 1891 finansierte julemiddag for 1400 personer. I Norge i 2021 finansierte julegrytene matposer til 16.000 husstander og gaver til 24.400 personer.
For mange er gryta et trygghetssymbol. Når sanggruppa Salhuskvintetten stemte i med «Gryta hennar mor» traff sangen mange strenger.
I den grad ordet «gryte» finnes i Bibelen, er det alltid i forbindelse med matlaging. Men Jesus sa også noe om det å gi eller skaffe mat til de som sulter. Da disiplene ville sende folkemengden vekk for at de skulle få seg mat, var Jesu svar: «Dere skal gi dem mat» (Lukas 9,13).
I den store domscenen ved tidens ende sier Jesus om seg selv at han var både sulten og tørst, og menneskene skal dømmes etter om de som så ham sulte og tørste, ga ham mat og drikke eller om de ikke gjorde det.
Guds gryte trenger alltid påfyll.
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.