Om våte havvinddrømmer på Sørlandet!

Det er i første rekke produksjon av slike havvindanlegg som omtales lukrativt, både næringsmessig og som et påstått viktig bidrag til det grønne skiftet.

Men det er mange forhold Bredesen ikke tar inn i sine regnestykker og som jeg her ønsker å kommentere. Det med bakgrunn i betydelig erfaring gjennom 4 år som hovedsaksbehandler i vindkraftsaker hos statsforvalteren her sør, og tilsvarende fartstid som styremedlem i La Naturen Leve, som er kritiske til vindkraft.

Havvind som politisk satsingsområde

Det råder en halleluja-stemning rundt havvind i de norske politiske sfærer for tiden, ikke så ulik den samstemte enighet som rådet rundt landbasert vindkraft 15 år tilbake. Da, som nå, var den politiske stemningen bygd opp rundt smale perspektiver. Det er naturligvis ingen tilfeldighet at den regjeringsoppnevnte energikommisjonen i fjor la stor vekt på havvindsatsing, mens de eksempelvis kun fikk skrive en setning om kjernekraft – nemlig at den var uaktuell. Det til tross for at spennende ny teknologi nå utvikles, og Norsk Kjernekraft AS nå løfter opp Kristiansand som kjernekrafthovedstad i Norge. Men kunnskap om potensialet og utfordringer med denne energiformen er åpenbart farlig!

Havvind er, som landbasert vindkraft, generelt en grå, kostbar og konfliktfylt industri som også truer naturmiljøet i høyeste grad. Heller ikke her inngår verken de faktiske miljømessige produksjonskostnadene eller oppryddingen i miljø- og klimaregnskapene, sjøl om de presenteres som grønne og del av klimamålsatsingen vår. Mange milliarder skattepenger er så langt brukt til å subsidiere landvindsatsingen i Norge, og siden mer enn 70 prosent av eierskapet til vår landbaserte vindkraft er utenlandseid, betyr det at mye av disse skattepengene går ut av landet. Eierskapene er vanskelige å spore, men vi veit at en rekke av dem har rotfeste i skatteparadiser som Cayman Island. Hvorfor skulle dette bli annerledes med havvindsatsingen?

Det er veldig få som ytrer seg om de store kostnadene som følger av havvind, eller de store fysiske utfordringene som råder der ute i et av klodens mest krevende havområder med klima som forventes å forverre seg. Bredesen viser til havvindsatsingen i Danmark, men både der og i Nederland skjer dette stort sett fastmontert i grunnvannområder, og ikke som flytende anlegg i de store dyp som Nordsjøen byr på. Det er ingen grunn til å tro at havvindsatsing vil få ned strømpriser, som uansett nå styres fra land lenger sør.

Hvordan forventes havvind å påvirke miljøet?

Vindkraft skaper veldig støy og trykkbølger, som spres langt mer effektivt og raskere i vann enn i luft.

Våre fremste havforskere kan fortelle om hvordan støy fra skip allerede forstyrrer kommunikasjonen mellom sjøpattedyr, og dyras evne til å navigere. De sier også at vi vet for lite om virkningene av vindkraft på pelagiske fiskearter, som er de vi har størst kommersiell utnytting av. Ikke rart fiskerne er skeptiske til planene.

Noen av de planlagte og konsesjonsgitte havvindprosjektene ligger i områder av stor betydning for både sjøfugl og trekkfugl. Et eksempel, lenger inne i Oslofjorden planlegger vindkraftgiganten Zephyr et anlegg som kalles Vidar. Mellom 66 og 91 flytende vindturbiner på mellom 260 og 340 meters vil være godt synlig fra Vestfold og Sverige. Færder fuglestasjon anslår at minst en million trekkfugler vi passere gjennom dette planområdet to ganger i året. Mange millioner fugler går årlig tapt i vindkraftanlegg, og veldig mange av disse er nattrekkende og tiltrekkes av de blinkende lysene. Dette er et kjent fenomen også fra våre oljeinstallasjoner.

Vi har registrert 13 arter av flaggermus i Norge, mange av dem på rødlista, og en rekke av disse er trekkende. Det er en artsgruppe som er særlig sårbar for vindkraft. På verdensbasis er det dokumentert at flaggermus dør i tilknytning til vindkraftverk på grunn av lungesprengning som følge av trykkvariasjoner i luftmassene skapt av rotorbladene, eller ved direkte kollisjon med rotorbladene.

Forurensninger

Det er velkjent at hydraulikkolje og annet lekker fra havvindanlegg, det er veldokumentert at store mengder mikroplast slites fra turbinbladene og at disse normalt må skiftes etter en tid. Er det noe våre havmiljøer ikke trenger mer av, så er det mikroplast som ikke brytes opp.

Lysorglene langs kysten

De fleste av oss tiltrekkes av havet og kystmiljøet, og våre kystområder betyr enormt mye både som rekreasjon, ferdsel og for marine næringer. Når vindturbiner passerer 150 meter i sveipehøyde, krever luftfartsmyndighetene at de har høyintenst blinkende lys i toppen av hensyn til luftfart. Når du står på stranda neste gang, kan du forestille deg en horisont med lysorgel der ute. Det var først da folk begynte å erfare hvordan de lovpriste «vindparkene» på land framstod i virkeligheten at motstanden tok av. Må vi virkelig gjenta den øvelsen på nytt?

Innlegget er forkortet. Red.