Overgrepsmottaket i Kristiansand slår voldtektslarm etter å ha fått inn uvanlig mange saker denne sommeren.

Flere av overgrepene skal ha skjedd i biler på vei hjem fra fest.

Det viser oss at vi ikke kan være naive – vi må ta forholdsregler. Jeg leste nylig et innlegg av en kjent influencer som delte et innlegg jeg mener promoterer naivitet. Innlegget handlet om «slik unngår du voldtekt i ferien», og der var alle forholdsregler stryket over.

Budskapet var slik jeg tolket det – ikke vårt ansvar, men overgriperen sin. Det er uheldig, for det er noe med å forholde seg til virkeligheten uten at det betyr at et offer er ansvarlig.

Jeg er selvfølgelig helt enig i at skyld skal plasseres på den som voldtar. Et offer har aldri noen skyld. Jeg skulle ønske det ikke måtte være en debatt der spørsmålet blir «hva kan jenter/ gutter gjøre for å prøve unngå at det skjer?». For det er helt klart at problemet er overgriperen, ingenting annet.

Det burde ikke være et tema om du flørter med noen, blir med noen hjem, kler deg i klær som kan «friste», drikker mer enn et par øl på fest eller byen, sier nei til sex etter du har kysset noen, eller går steder alene. Dessverre er det ikke så enkelt.

Uansett om vi jobber forebyggende med å lære gutter og jenter om respekt for grenser, vil det finnes mennesker som har et holdningsproblem, som ikke er mottakelige for rett og galt. Det er derfor viktig å være realistiske og ta noen forholdsregler for å ikke være like sårbare. Akkurat som vi må i flere situasjoner her i livet.

Jeg kommer til å si til min datter at hun ikke må gå alene sent på kvelden, men holde seg med én eller flere. Jeg kommer til å si at hun ikke skal gå med en fremmed hjem fra byen i håp om at personen er en av de som respekterer grenser. Jeg vil snakke med henne om måtehold når det kommer til alkohol, og risikoen av å miste kontrollen. Alt dette fordi jeg tenker at flere av disse punktene dessverre er noe som lettere setter oss i en sårbar situasjon.

Samtidig er jeg bevisst på at disse beskyttelsespraksisene har en problematisk side også. De begrenser, og de kan bidra til å gi forestillinger om at ofre kan skylde seg selv, hvis de for eksempel har drukket for mye, har blitt med noen hjem, eller bare var på feil sted til feil tid. Her kan vi ikke understreke nok at det aldri er offeret sin skyld, uansett hvordan man vrir og vender på det. Det er en stor forskjell mellom skyld og forholdsregler.

Skyld bør tildeles utelukket den som begår lovbrudd, og forholdsregler bør enhver ta for å dempe risiko.

I en ideell verden skulle vi ikke trengt å være forsiktige, men vi lever i en verden der det er lurt å ta noen forholdsregler, så godt det lar seg gjøre.

Frem til handlingsplanen mot å forebygge og bekjempe voldtekt stiller sterkere i samfunnet vårt, så tenker jeg at vi må minne hverandre på risiko i enkelte situasjoner, og være vel viten om at det selvfølgelig ikke gir oss noen garanti.

Jeg deler disse viktige risikoreduserende tiltakene av lege og leder for overgrepsmottaket i Agder, Benedicte Severinsen:

  • Vær ALDRI alene på vorspiel, fest, byen eller nachspiel, men vær sammen med minst en trygg venninne eller venn hele (!) tiden

  • Gå aldri alene hjem og sitt aldri på med fremmede, verken betalt eller gratis

  • Ring hjem (eller til annen trygg voksen) om du blir overstadig beruset eller kommer i noe form for trøbbel

  • Vær alltid kjørbar som foreldre. Ikke tenk tanken på at dette ikke skjer meg, vit at det kan skje oss alle – uavhengig av alder og kjønn og situasjon"