Når seieren vedtas

For Ukraina er Krim i hendene på et fiendtlig Russland derfor en konstant trussel mot egen økonomi. Og for Russland er kontroll over Krim med basefasilitetene i Sevastopol betingelsen for at landet kan agere som en global stormakt. Uten Krim med Sevastopol er Russland redusert til en europeisk regionalmakt med redusert global innflytelse.

I dagene etter Russlands overfall for ett år siden sto den ene vestlige statsleder etter den andre opp og kunngjorde at "Ukraina ikke må tape krigen." Klarest var EU-kommisjonens president, den tidligere tyske forsvarsministeren Ursula von der Leyen, som ved omfattende økonomiske sanksjoner truet med å "knuse Putins krigskasse". Nylig har hun fremmet den tiende sanksjonspakken. Men selv om Russlands økonomi rammes av sanksjonene fortsetter krigen likevel for fullt.

I denne fortvilte situasjonen leter mange opprørte, samfunnsengasjerte og fredselskende mennesker i Europa etter utveier for å sikre freden. Mindre konflikter der krigspartenes fremtidige eksistens ikke er truet, ender ofte ved forhandlingsbordet. Men dagens Ukrainakrig er noe helt annet. Den er en stor og for begge parter eksistensiell konflikt, hvor undergangen truer den tapende part. En slik aktiv krig har vi ikke hatt i Europa siden den andre verdenskrig.

Den kalde krigen var også en eksistensiell konflikt for begge parter. Men den var kald, og ikke varm som denne. Alle kriger av eksistensiell art har siden år 1900 sluttet ved at enten en av partene har brutt sammen, eller med total seier for en av partene. Det er derfor liten sannsynlighet for at en eksistensiell konflikt som Ukrainakrigen kan ende ved forhandlingsbordet. Dessverre.

Krig er duell, og seier innebærer at seierherren påtvinger taperen sin vilje. Og den som ikke taper er i en eksistensiell krig den som vinner. Når Ukraina ikke skal tape betyr det i realiteten seier for Ukraina. Det innebærer nederlag for Russland og Putin. Da er Putin og hans regime ferdig.

Putin har gjort det klinkende klart hva hans krigsmål er. Han ønsker å påtvinge det han kaller en de-nazifisering av Ukraina. Det kan bare bety regimeveksel i Kiev. Dernest skal Ukraina av-militariseres. Det kan bare forstås som at landet må gi opp sin selvstendighet. Putins mål er med andre ord et Ukraina som en vasallstat.

Russland vil altså uansett ikke kunne akseptere et mindre, uavhengig og demokratisk Ukraina. Det dreier seg dermed for Russland om hele Ukraina, eller nederlag. Og nederlag betyr for Putin undergangen. Dette bekreftes også av tidligere president og sikkerhetsrådgiver, Dmitrij Medvedev, som på årsdagen for angrepet sier at Russland vil vinne, og rykke fram helt til den polske grensen.

President Volodymyr Zelenskyj er ikke villig til å avstå en tomme av Ukrainas territorium, og krever også gjenerobring av Krim. Gjenetablering av full territoriell kontroll over hele Ukraina, og suverenitet innenfor internasjonalt anerkjente grenser, er altså Ukrainas krigsmål.

Sannsynligheten for en stabil fredsløsning med de krigførende parters nåværende ledelse er liten. Freden kan i denne situasjonen like lite vedtas som seieren. Demonstrasjoner og opprop om fredsforhandlinger skader selvsagt ikke, men ingen må ha noen illusjoner om at slike aksjoner vil påvirke noen av krigspartene. Denne krigen kommer altså til å bli langvarig. Og den vil trolig finne sin løsning enten på slagmarken, eller ved at et av regimene bryter sammen og går i oppløsning.

Hvem seierherren blir kan ikke vedtas, selv om noen i ulike politiske miljøer gjerne skulle ønske det. Foreløpig ligger Russland på kort - og mellomlang sikt best an. Det skyldes en langt mer utholdende og robust logistikksituasjon. Men tidsvinduet for russisk seier er begrenset. For drar krigen ut i langdrag, vil Vestens industrielle - og teknologiske overlegenhet gjøre utslaget til Ukrainas fordel. Det betinger imidlertid at Vesten opprettholder støtten til Ukraina, og raskt øker tempoet i våpenproduksjonen. Uansett vil en slik økning ta tid, og neppe få vesentlig effekt de nærmeste par år.

Skal Russland vinne bør de altså gjøre det i løpet av inneværende år, og i alle fall i løpet av 2024.

Hva mener du? Du kan sende et debattinnlegg til debatt@fvn.no

Innlegget må være minst 1000 tegn, og kunne stå for seg selv.

Les mer her om hvordan du skriver et godt debattinnlegg.