Alt dette kan uttrykkes gjennom det skrevne ord, det muntlige ord, gjennom målrettet musikk og bilder, som tegning som av og til forsvares som kunst. Til denne kategorien hører karikaturtegning, som kan være et sterkt uttrykksmiddel som lokker frem smil, tårer, ettertanke og harme.

Mikes tegning i Fædrelandsvennen fredag 12. januar utfordret meg så sterkt at jeg velger å formidle noen av tankene mine. Tegningen heter Prins Harry og fremstiller en Harry på alle fire med en apes ører. Det er tydelig at denne figuren har lagt igjen bæsj. I bakgrunnen svaier palmer.

Bakgrunnen er naturligvis skittentøyoppvasken, som har vært i full gang lenge mellom sentrale familiemedlemmer i det britiske kongehuset, og mellom personen/rollen prins Harry og institusjonen Kongehuset.

Familien og Kongehuset er to forskjellige system. Det kan virke som om familien ikke har vært i stand til å ta tak i interne motsetninger og konflikter. Store motsetninger i en familie krever vilje til å finne ut av situasjonen i stedet for å tilspisse eventuelle konflikter.

I forbindelse med uroen rundt Märtha Louise, her i Norge, uttalte Kong Harald høsten 2022: «Vi snakker jo sammen som familie. Vi er i en prosess. Det kan ta tid.» Med dette utsagnet vektla han familiens interne kommunikasjon og rolle.

Prins Harry har valgt å offentliggjøre sin historie og sine opplevelser, og det er blitt en kraftig sammenblanding av den private og den offentlige tilhørigheten. Motivene for både film og bok kan sikkert diskuteres. Men det fritar ikke seriøs presse for å følge etiske prinsipper i sin omtale og karakteristikk.

Karikaturtegningen i Fædrelandsvennen er på samme nivå som hendelser som på fotballarenaer, også i Norge, når publikum lager apelyder til mørkhudede fotballspillere.

Harry er fremstilt som en ape, som legger fra seg egen skit. Etter som han har giftet seg med en «woman of color» har nettopp det rasistiske perspektivet vært et av ankepunktene hans. Manglende anerkjennelse og alvorlige, til dels krenkende angrep på Meghan, hans kone, har blitt opplevd som utålige.

Innholdet i humor er holdningsskapende. Humor som har nedsettende innhold overfor andre individer, grupper, nasjoner eller folkegrupper er med på å danne fordommer.

«Ja, men det er jo ikke vondt ment. Det er jo bare vittig.» I øyeblikket kan det synes uskyldig, men det bidrar til aksept for å latterliggjøre den enkelte eller grupper som humoren retter seg mot.

Jeg har sett serien Harry og Meghan på Netflix og er blitt berørt av hvordan prins Harry trekker tråder tilbake til sin mor, prinsesse Diana. Han opplever at hun hadde en ensom kamp mot pressen, som til sist førte henne i døden. Han ønsker å beskytte Meghan og sin egen familie mot tilsvarende skjebne. Vi kan bare ane hvordan tapet av moren under så tragiske omstendigheter har preget den da 12 år gamle gutten. Gutten som i tillegg ble utsatt for presset å møte publikum, håndhilse og smile, samt følge etter morens kiste gjennom Londons gater. Der han går på rekke med bror, far, bestefar og onkel.

Men han går alene, ingen hånd å holde i, ingen arm på skulderen. Han er alene fordi han går der i rollen som en del av institusjonen. Barnet Harry, som individ, har en underordnet rolle i den situasjonen. Men barnet Harry bærer dette med seg som en viktig del i sin livshistorie og preger mange av de valgene han senere tar som individ, som familiemedlem og som institusjonsmedlem.

Personen Harry bør omtales med respekt og historieforståelse og ikke utnyttes som en parodi.

Han utsettes for ekstra belastning ettersom han er et sentralt medlem i institusjonen det britiske kongehuset, derfor fører hans åpenhet om konfliktforhold og belastninger til så stor interesse. Det må dessuten være en stor tilleggsbelastning at det tilsynelatende ikke har vært mulig å ta tak i gryende og åpenbare konflikter innad i familiesystemet. Dermed har hele prosessen endt opp med en åpen skittentøyvask, der ansvaret legges på Harry.

Enig eller uenig i de valg han tar, men personen Harry bør omtales med respekt og historieforståelse og ikke utnyttes som en parodi, som tydelig formidler rasistiske undertoner. Etter mitt skjønn er karikaturtegningen et etisk overtramp. Karikaturtegningen kan forståes som en faktabeskrivelse av situasjonen, der Harry lar alle ta del i skiten. Men formen som dette budskapet har fått, er dypt krenkende.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.