Det gjelder den siste tiden med min mor. Hun fikk påvist demens sommeren 2021. Det gikk fort og hun trengte raskt hjelp hjemme hvor hun bodde i enebolig sammen med min far. Med all informasjon jeg hadde lest fra både søgnefolk som vil ha Søgne kommune tilbake og fra songdøler som vil ha Songdalen kommune tilbake var det med en viss bekymring jeg startet prosessen.
Tidlig høst 2021 tok jeg kontakt med Kristiansand kommune og fortalte om situasjonen. Kristiansand kommune responderte imponerende raskt og allerede dagen etter kom det representanter hjem for å kartlegge behovene hun hadde. Det ble installert en mengde hjelpemidler i løpet av svært kort tid, noe som gjorde at resten av familien følte trygghet. Ikke veldig lenge etter, tidlig vinter, ble det behov for korttidsplass for henne. Også her kommuniserte jeg naturligvis med Kristansand kommune. Da var vi heldige slik at hun fikk plass på Songdalstunet, men med heldig mener jeg at det ikke var for langt for min far å besøke henne.
Det viktigste var at hun fikk hjelp raskt, ikke at det ble Songdalstunet. Mamma så menneskene som jobbet med henne, ikke logoen på brystet. Det var omsorgen hun mottok som betydde noe.
Naturen går sin gang og ledige plasser blir det når noen faller fra. Det ga plass til blant annet innbyggere fra Søgne på Songdalstunet, noe jeg opplever som positivt. At vi hjelper hverandre og utnytter omsorgsplasser på best måte må være en fordel for alle innbyggere.
Min kommunikasjon med Kristiansand kommune opplevde jeg som uproblematisk, proffesjonell og rettferdig.
Jeg heier på å se framover, se muligheter og gjøre Kristiansand kommune best mulig.