Onsdag slapp noen få utlendinger for første gang under denne krigen ut av Gaza, men ingen nordmenn var blant dem. Gjør norske myndigheter nok for å få våre borgere fri?

Vi har lest om 6 år gamle Mariam fra Bærum, som er innesperret på Gaza sammen med mamma og pappa. Mariam er en av få nordmenn i Gaza som er blitt presentert i norske medier med sin historie og bilde. Dette er en oppmerksomhet som nesten utelukkende har vært forbeholdt israelske ofre.

Norske myndigheter har et ekstra ansvar for å stå opp for våre egne borgere og kreve sikkerhet og frihet for dem. Norge har vært tydelige i kravene til Hamas om at sivile israelere skal frigis. Men hvorfor er ikke kravene like sterke til Israel? Norske myndigheter må kjenne på ansvaret for å stå opp for våre borgere i Gaza, for hvem andre skal gjøre det?

Både Israel og Hamas er ansvarlig for grove krigsforbrytelser. Begge sider må fordømmes. Den ene siden, Israel, har snart drept 10 ganger flere. Den ene siden, Israel, har ødelagt en million menneskers hjem. Den ene siden, Israel, bedriver kollektiv avstraffelse og sørger for at det ikke finnes et eneste trygt sted i hele Gaza. 2,3 millioner mennesker holdes innesperret uten vann, strøm, medisiner, mat og internett. Den ene siden, Israel, holder om lag 10.000 palestinere i fengsel som politiske fanger, tusenvis uten lov og dom. Den andre siden, Hamas, har tatt i overkant av 200 israelere til fange. Både israelere og palestinere ønsker selvsagt å få sine fanger hjem til sine familier. Men hvilke midler kan vi akseptere at skal tas i bruk?

Det er grufullt å være vitne til den grove bestialiteten Gazas befolkning blir utsatt for. Jeg er dypt sjokkert over at så mange vestlige land ikke står opp for palestinernes menneskerettigheter og for folkeretten. Folkeretten er de reglene som verden har etablert som regler i krig. Med skrekkelige og dyrekjøpte erfaringer fra første og andre verdenskrig, etablerte man et sett med regler som skulle hindre at sivilbefolkningen rammes like hardt igjen. Å stå opp for disse reglene, også i den situasjonen vi nå står i, må være det minste vi kan forvente av verdens ledere.

Jeg er dypt sjokkert over at så mange vestlige land ikke står opp for palestinernes menneskerettigheter og for folkeretten.

Det er bra at Norge i FN stemte sammen med det store flertallet av verdens land om en resolusjon som krever humanitær våpenhvile på Gaza. Det er et lite skritt i rett retning. Men presset på Israel for å stanse drapene på sivile palestinere må bli mye sterkere! Og jeg forventer at norske myndigheter også gjør mer for å få frigitt nordmenn som Israel holder innesperret på Gaza.

Norske medier bør og gjøre mer for å få fram deres historier. Selvsagt er det vanskelig, så lenge Israel holder Gaza hermetisk lukket, og kutter både strøm og internett. Men media har et stort ansvar for at ikke Israel gjennom disse handlingene lykkes med å dehumanisere Gazas befolkning.

Fortell oss mer om hvem menneskene som holdes innesperret på Gaza er, om hva de drømmer om og hvem de elsker. Både de norske statsborgerne og alle de andre, som i disse dager konstant frykter for sine liv. De er ikke tall i en statistikk. Noen av dem er norske og er våre naboer, våre barns lekekamerater, våre kolleger. Og enten de er nordmenn eller palestinere, så er de alle noens sønner og døtre, noens bestevenn eller bestemor og noens første kjærlighet. De fortjener alle frihet, sikkerhet, drømmer og en framtid.