Visste du at omkring 1 av 5 gravide strever med psykiske utfordringer? Visste du at fødselsdepresjon ofte starter allerede i graviditeten? At denne kan smitte over på far/partner? Og at psykisk strev i svangerskap predikerer strev hos både foreldre, barn og i samspillet videre inn i sped- og småbarnstiden?
Det er grundig dokumentert gjennom forskning at psykisk sykdom hos kommende og nybakte mødre får følger for både mor, barn og samspillet etter fødsel. Dessverre forsvinner ikke psykisk strev fra graviditet på magisk vis selv om barnet blir født. For mange forsterkes det tvert imot etter fødsel. Bekymringer knyttet til fødsel og foreldrerolle, tunge tanker, nedstemthet, frykt, kroppslige forandringer og vondter, tidligere traumer og vonde erfaringer fra egen barndom som plutselig aktualiseres på nytt – reaksjoner kan både oppstå og forsterkes i denne sårbare fasen. Når vi egentlig har nok med oss selv, er det krevende å skulle være sensitivt til stede for en liten baby som trenger oss hele tiden. Legger du psykiske utfordringer på toppen av søvndeprivasjon, babygråt, ubearbeidede fødselserfaringer og strev med amming, kan spedbarnstiden oppleves uoverkommelig tung. Vi underkommuniserer altfor ofte hvor krevende denne livsfasen kan være.
På den ene siden kan vi normalisere det å oppleve psykiske belastninger i graviditet, sped- og småbarnstid. Tallene viser jo at det er ganske vanlig å ha det sånn. Denne folkeopplysningen kan bidra til å redusere stigma. På den andre side bør tallene vekke oss – dette gjelder jo så mange!
Den gode nyheten er at forskning også viser at det funker å søke hjelp. Dessuten viser forskning at det å sette inn tiltak på dette tidlige stadiet i livet ikke bare letter mors strev, men også virker forebyggende på senere vansker hos barna. Vi løfter ofte opp behovet for tidlig innsats i samfunnsdebatten. Vel – denne innsatsen kan settes inn allerede før barnet er født. Grunnlaget for barnets psykiske helse og tidlige utvikling starter allerede i magen og er tett sammenvevd med hvordan mor har det. Det er langt billigere – både i kroner og i menneskelig lidelse å komme til tidlig enn å reparere når skjevutviklingen har satt seg. Men da må vi også sørge for at hjelpen er lett tilgjengelig i denne tidlige fasen.’
Det er langt billigere – både i kroner og i menneskelig lidelse å komme til tidlig enn å reparere når skjevutviklingen har satt seg.
Vi som forsker på psykisk helse hos mødre og på hvordan dette påvirker barna, blir av og til beskyldt for å påføre skyldfølelse på mødre som allerede er nedlesset i skam, krav og tunge tanker når vi viser til hvordan psykisk strev kan forplante seg videre som følgefeil i hele familiesystemet. La meg derfor for ordens skyld presisere at psykisk uhelse kan ramme oss alle. Ingen velger frivillig å streve psykisk.
Den deprimerte gravide lider selv. Den overveldede mammaen gjør så godt hun kan. Hun trenger ingen pekefinger, hun trenger omsorg. Noen ganger kan omsorgen handle om å få sove ut, eller om å få litt avlastning til gjøremål i hverdagen. Noe handler om å skape et arbeidsliv hvor det lar seg gjøre å kombinere graviditet og familieliv med arbeid. Men vi trenger også lett tilgjengelig psykisk helsehjelp og behandling uten en vent-og-se-holdning. Det er en god investering – ikke bare i mor (og far!), men også i barnet.
Omsorg for mor er omsorg for barnet.