Dette av mange grunner. Gamle Søgne kommune var ikke den romantiske godt drevne kommunen som det blir tegnet et glansbilde av i gruppen som vil ha Søgne kommune tilbake. Det har vår familie smertelig fått erfare både når det gjelder skole og eldreomsorg.

For å ta eldreomsorg først, så sier Nei-gruppen at alt var så meget bedre før, men det kan jeg skrive under på at det var det ikke. Jeg hadde en dement svigermor som vi strevde med i mange år før hun fikk plass på omsorgssenteret på Tangvall. Og grunnen, det var ikke ledige plasser. Hadde vi kunne fått henne inn på et hjem på Strai, så hadde vi takket ja til dette umiddelbart. Men hun måtte bo hjemme hvor hun ble skadet ved flere anledninger. Til slutt ble det så galt at vi måtte ta bilder av alle blåmerkene hun fikk etter skader i hjemmet, og levere til daværende ordfører i Søgne kommune med trussel om å sende dette til Fædrelandsvennen om de ikke tok tak og fikk svigermor inn på hjem. Hun kontaktet da tjenestesjefen, men vi fikk likevel ikke plass. Til slutt falt svigermor og brakk armen slik at hun da måtte få korttidsplass på omsorgssenteret i tre uker. Etter mye klager til helsetjenesten fikk hun til slutt fast plass på omsorgssenteret, takket være vår kjennskap til lovverket og klageordningen, men da var vår familie helt utslitt. Flere av våre venner har opplevd lignende i gamle Søgne kommune. Romantisk? Absolutt ikke.

Både grunnmur, tak og vegger er nå oppe. Vi skal begynne å fylle rommene med innhold, da er det meningsløst og rive ned alt igjen, for å starte helt på nytt.

Og skoleverket i gamle Søgne kommune var et mareritt for vår familie. Den ene sønnen vår har fått skader for livet etter skolegangen hans på nye flotte Tinntjønn skole. Udugelige skoleledere helt fra administrasjonen til lærere tok ikke tak i de problemene som var ved skolen. Det var fullt anarki og elevene «rulte» skolen. Dette kom frem i rettssaken vi kjørte mot Søgne kommune og som vi vant. Skolen og kommunen hadde ikke gjort det som var forventet av dem for at elevene skulle ha et godt psykososialt miljø.

Til og med ett av våre barnebarn måtte gjennom det samme i gamle Søgne kommune. Uten at noe var blitt forbedret etter mobbedommen mot dem, kampen for at hen skulle få et trygt og godt skolemiljø, ble unødig lang og hard. Kommunen hadde ikke lært, men det hadde vi.

Men så kom vi med i Kristiansand kommune, og hverdagen forandret seg til det bedre. Nå tok de tak i tingene i skolehverdagen. Styringen av det psykososiale miljøet har blitt mye bedre selv om de bruker mindre penger på hver elev, men de har mye bedre styring enn den gamle kommunen. Vil vi tilbake til den gamle styringen? Absolutt ikke. Ikke romantisk i det hele tatt.

Vi bor jo i Søgne uansett om vi er i Kristiansand kommune. Søgne er verdens beste plass å bo.

Frivilligheten har fått mye bedre kår i Kristiansand kommune. Det er mye mer midler å søke på. Og barnefamilier kan låne fritidsutstyr på Bua. Bussen til byen er billigere når vi er i Kbyen. Nå låner våre barnebarn svømmehallen gratis mot da vi var i den gamle kommunen. Rask psykisk helsehjelp er et tilbud vi har fått i Kristiansand, samt mange andre gode tilbud når det kommer til psykisk helse. Og Kristiansand er jo byen vår uansett. Legevakten beholder vi. La oss holde på det vi har nå, vi vet ikke om løftene til Nei-gruppa innfrir. Vi trenger et sterkt Kristiansand her sør, en drivkraft for å sette fokus på landsdelen vår. At kjøttvekta teller er noe alle er klar over. Romantisk? Det kan sikkert diskuteres, men vi har det ikke dårlig i Kristiansand kommune vi som bor i Søgne. Vi bor jo i Søgne uansett om vi er i Kristiansand kommune. Det er romantisk. Søgne er verdens beste plass å bo.

Jeg elsker Søgne, det gjør familien min også. Vi kommer aldri til å flytte fra Søgne. Jeg mener vi får det best i den kommunen vi nå er en del av. Jeg tror at vi kan skape en bedre fremtid både for gamle, voksne, unge og barn i den kommunen vi nå er i ferd med å bygge. Både grunnmur, tak og vegger er nå oppe. Vi skal begynne å fylle rommene med innhold, da er det meningsløst og rive ned alt igjen, for å starte helt på nytt med å bygge en helt ny kommune. Hvem skal bygge den, og hva med de ansatte i kommunen, dette må jo være en uutholdelig situasjon for dem.