En påstand som svært ofte går igjen er at Gaza i mange år har vært utsatt for en israelsk blokade som nærmest har isolert området fra omverdenen. «Verdens største fengsel» er en mye brukt beskrivelse der området har vært fremstilt som et nærmest ulevelig sted med bare nød og lidelse.
Er dette en rett beskrivelse eller har virkeligheten vært noe annerledes?
Før 7. oktober var ikke Gaza under blokade, kun våpenblokade. Det gikk hundrevis av semitrailere med mange tonn varer og medisiner fra Israel til Gaza hver eneste dag. Det aller meste av dette var rene kommersielle forbruksvarer, kun noen få prosent var humanitær nødhjelp. Strøm og vann ble også levert.
34 ulike varer som kunne brukes militært av Hamas har vært forbudt innført, men ellers har det ikke vært noen restriksjoner.
Ti tusen palestinere på Gazastripen jobber for den israelske moteindustrien, rapporterte et saudi-arabisk nyhetsbyrå i 2022.
Før 7. oktober tillot Israel også tusenvis av palestinere fra Gaza å komme inn på jobb i Israel. Israel har de siste årene mangedoblet antallet arbeidstillatelser for palestinere som kan tjene opp til ti ganger mer i Israel enn på Gaza. Ifølge OCHA var det 121.000 grensepasseringer inn og ut av Gaza i august 2023, et rekordhøyt nivå.
Hvordan harmonerer dette med påstander om blokade og stengte grenser rundt et nærmest hermetisk lukket Gaza?
FNs levekårsindeks viser at mange titalls land i verden har betydelig dårligere levekår enn innbyggerne på Gaza-stripen. Befolkningen der blir også betjent av det mest velorganiserte hjelpeapparat i verden.
Ingen andre folkegrupper i verden får så mye internasjonal bistand per innbygger som palestinerne.
Sosiale medier er selvfølgelig også i bruk på Gaza. Her legges det ut film fra åpning av nye kjøpesentre i Gaza med fulle varehyller og fra bilbutikker med nye flotte biler. Det siste innen data og mobil er også tilgjengelig. Nye hotell, restauranter og skjønnhetssalonger åpnes. Alt dokumenteres i sosiale media.
Turister inviteres også til å besøke Gaza i video fra et reisebyrå.
Selv om det finnes mye fattigdom i Gaza, så finner der også mange rike med både flotte biler, hus med svømmebasseng osv.
Det er personer som faktisk velger å flytte til Gaza for å bo der eller studere på universitet der.
I disse dager snakkes det om at 200 norske borgere for tiden oppholder seg eller er på besøk i Gaza.
Var Gaza før 7. oktober kanskje likevel ikke så ubeboelig slik vi er vant til å se i nyheter og media?