Artikkelserien dokumenterer en utbredt bruk og lett tilgjengelighet av kokain i Kristiansandsregionen. Unge begrunner bruken med at man glemmer virkeligheten litt og at de føler seg bra på kokain. Man vil glemme det man sliter med. Andre eksperimenterer med kokain for å ha det gøy og ser på det som ufarlig.

Det triste er at det man sliter med, ikke blir borte selv om man for en kort stund flykter fra det. Det vender bare tilbake med større styrke.

Frykten for å bli avslørt og tatt for å bruke kokain er heller ikke til stede. Slik sier en det: «Jeg har fått en forståelse for at man egentlig ikke blir straffet for det. I verste fall kan jeg si at jeg er rusmisbruker og få noe hjelp for det». Men hva skal man med hjelp hvis man ikke anerkjenner at det er et problem?

Det brer seg altså en holdning i samfunnet at narkotika ikke er så farlig og at det ikke får noen konsekvenser for en hvis man blir avslørt. En ting er de strafferettslige konsekvensene, men hva med faren for utvikling av avhengighet? Avhengighet kan dokumenteres gjennom forskning. Ingen vet om hvem som blir avhengig av å prøve rusmidler. I en av artiklene avsløres det at det gikk fra å være «helgedop» til å bli brukt både før jobb og trening. «Kokain er utrolig vanedannende,» sier en til avisen.

Det store spørsmålet er hva vi som samfunn og enkeltmennesker vil gjøre med det?

Vil vi åpne enda mer opp og la enda flere av våre unge utvikle et avhengighetsforhold til rusmidler, eller vil vi forsøke å bremse utviklingen? For meg er svaret gitt. Vi må skape et samfunn som ikke er slik at man må flykte fra virkeligheten for å holde ut å være i det. Et samfunn som aksepterer den enkelte slik vi er, uten å måtte gjøre oss bedre, eller klokere enn vi er.

Vil vi åpne enda mer opp og la enda flere av våre unge utvikle et avhengighetsforhold til rusmidler, eller vil vi forsøke å bremse utviklingen?

For de som sliter, må vi ha gode tilbud om avrusing, behandling og rehabilitering. Vi må sette flere krefter inn på å stoppe smugling og videresalg av illegale rusmidler. Vi må endre holdninger til rusmidler som noe vi ikke trenger i samfunnet vårt, og vi må ha gode rusfrie forbilder som viser at livet er best uten rus. Vi må klare å gi både unge og eldre en meningsfull tilværelse hvor rusen erstattes med meningsfulle ting som friluftsliv, idrett, kultur og jobb til alle, for å nevne noe. Vil vi at de som er barn i dag skal vokse opp i et samfunn som er fullt av rusmidler?

Vi trenger også ledere og politikere som tenker mer på å legge til rette for gode liv, fremfor å effektivisere og stadig stille høyere krav. Slik at størsteparten av oss ikke setter oss fast i tidsklemma og må ty til kunstige midler for å klare både hverdag og fest. Jeg håper mange vil være med å snu denne utviklingen

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.