En del lokale politikere i Kristiansand har valfartet til tigerstaden med budskap, direktiver og krav – men uten å bli bønnhørt. Dette resultatet har satt sinnene i kok lokalt, og man er sinte, frustrerte og vonbrotne.

Så det er grunn til å filosofere over hvorfor de fleste politikerne er så livende redde for en folkeavstemning i Søgne og Songdalen (SS). Er det slik at områdene SS er så verdifulle både økonomisk og ressursmessig at man er helt avhengig av SS for at kommunen skal fungere og opprettholde sin status som storkommune.

En annen vinkling kan være at de samme politikerne mener at SS ikke har evne, kompetanse eller vilje til å stå på egne ben. De trenger påfyll av en politisk elite. De ser ut som det er lett å glemme at SS var to veldrevne kommuner før sammenslåingen. Det er ganske skremmende at toppolitikere som styrer kommunen, har en slik holdning til en gruppe innbyggere at de ikke skal ha lov til å ytre sin mening. Dette kan minne om en viss hersketeknikk.

For å gå litt tilbake i tid, dersom det forrige bystyret hadde sagt ja til folkeavstemning første gang saken var oppe, kunne man ha unngått masse frustrasjon, og prosessen kunne ha vært avgjort på en annen måte da. Men nei, denne nei-avstemningen var nok en kalkulert risk for å trenere – trenere – trenere en avgjørelse på dette tidspunktet hvor innbyggerne i SS var helt imot sammenslåing.

Målet har hele tiden vært å lage så mye negativt oppstyr som mulig via media og mot sentrale politikere.

Til slutt vil jeg minne innbyggerne om at de som sitter med flertallet i bystyret i dag og styrer skuta, tilhører de samme partiene som ivret for sammenslåing. De stemte også for tvangssammenslåing på Stortinget, til tross for nei fra flertallet av folket i SS.

Historikk i politikken ser ikke ut til å være av interesse. Her er det ferskvare som gjelder.