Jeg er stolt av skolesystemet vårt og glad for at alle står likt, uavhengig av sosial status. Statistikk viser at norske elever trives på skolen og får greie resultater på internasjonale tester, noe som viser at skolesystemet fungerer. Jeg har samlet noen tanker jeg mener kan gjøre det skolesystemet bedre. Selv har jeg snart 12 års skoleerfaring og har hatt mange samtaler med andre elever og reflektert på egen hånd.

Den generelle økonomikunnskapen blant unge er relativt lav. I løpet av skolegangen har vi hatt én uke i 10. klasse der vi lærte litt om økonomi. Det er altfor lite! I media og voksenlivet florerer økonomipraten, uten at jeg skjønner hva de snakker om. Dessverre er jeg ikke er den eneste. Gi oss 1-2 timer i uka der vi lærer om økonomi og generell livsmestring, slik at vi er forberedt for fremtiden vår. Det er så mye vi unge ikke kan om personlig økonomi: Hvordan setter man opp et budsjett, hvorfor er det dyrt med forbrukslån, hvor mye skatt betaler man?

Aron Fosseli Mørkestøl

elev, Vågsbygd videregående skole

Siviløkonom Cecilie Langum Becker argumenterte for mer undervisning om bedriftenes og samfunnets økonomi: «Det er så viktig, for det handler om å forstå samfunnet vi lever i og alt rundt oss. Forstå den verdiskapningen som næringslivet er. Hva samfunnet bruker penger på. Hvor pengene kommer fra. Hvordan jobber skapes, og hva bedriftene driver med.» (Dagsavisen, 01/03/2019)

Hvorfor får vi karakter i gym (kroppsøving)? Ifølge den nye læreplanen, skal det settes karakter basert på innsatsen man legger ned i faget. Dette tror jeg ikke gymlæreren får med seg. Mange gymlærere gir de sterkeste karakteren 6 i faget uavhengig av innsatsen i løpet av skoleåret.

Gym burde være et fag uten karakter der elevene kan holde på med varierte aktiviteter for å bli bedre kjent med hverandre og bygge en forståelse for viktigheten av fysisk aktivitet. Så lenge gymtimene er inspirerende, gøye og sosiale, mener jeg elevene blir motiverte selv uten vurdering i faget.

At gymkarakteren kan ødelegge snittet for videre studieønsker er synd. Jeg leste en artikkel om 18 år gamle Evin Hakim Sulaiman, som hadde seksere i alle fag bortsett fra femmeren i gym. Gym-karakteren var fortjent ifølge Evin, men hun argumenterte også for å fjerne karakteren. Gymkarakteren kan knuse drømmer til elever! (VG, 28/07/2022)

Noen fylker følger nærskoleprinsippet, som betyr at de som bor nærmere skolen skal prioriteres fremfor elever som bor lengre unna. Jeg mener vi heller må se på karakterer enn hvor man bor. Nærskoleprinsippet fører riktignok til at «motiverte» og «umotiverte» elever samarbeider, noe som kan gjøre forskjellene mindre. Tanken at flinke og strukturerte elever risikerer å ikke komme med likesinnede, får meg til å være skeptisk til nærskoleprinsippet. Jeg går heldigvis på en linje med kun realfagsinteresserte elever. Denne muligheten kan glippe dersom man følger nærskoleprinsippet. Jeg tenker at litt av inspirasjonen med karakterer på ungdomsskolen forsvinner dersom man uansett havner på nærmeste videregående skole.

Videregående skole er ikke perfekt. Den kan bli bedre. Jeg har presentert tre forslag som etter min mening vil bidra til dette.

Hva mener du? Si din mening i kommentarfeltet under.