Jeg er slett ikke beroliget av svaret hans, og jeg vil hevde at det er nødvendig med mer åpenhet omkring eiere av samfunnskritisk infrastruktur i Norge og hvordan selskapene er organisert. Dette er jeg blitt enda mer overbevist om etter at jeg etterpå har fått tilsendt innspillet som den frivillige organisasjonen Tax Justice Norge sendte til Kommunal- og distriktsdepartementet 13. januar i år i forbindelse med at departementet arbeider med å revidere datasenterstrategien.

Det er et økende problem at samfunnskritisk infrastruktur i Norge er eid gjennom land som tillater skjult eierskap. Dagens Næringsliv avdekte i en artikkelserie at norske myndigheter ikke en gang har rett til å få informasjon om hvem som eier selskapene som opererer norske ambulansefly. Liknende forhold gjelder for utenlandske selskap som eier vindkraftverk, havneanlegg og datasentre i Norge.

De store amerikanske datagigantene Facebook, Amazon, Google, Microsoft og Apple har alle inngått avtaler i Skandinavia. Det er nødvendig å vite hvilke selskap som har undertegnet disse avtalene for å kunne foreta en rapportering land-for-land. Slik rapportering er en forutsetning for at transnasjonale selskap betaler riktig skatt.

Vi har bak oss en vinter med ekstremt høye kraftpriser og mye kritikk av utenlandskablene som er bygd. Det er nødvendig å investere i nye, grønne industrier i Norge, men det er viktig å vite hvem som egentlig eier disse industriene. Jeg mener at det også er uheldig at Bulk Infrastructure har inngått avtaler der selskapet ikke vil opplyse hvor mye kraft de bruker på Støleheia. Her ser det ut til at norske politikere og massemedia har fulgt dårlig opp.