Jeg elsker eventer og folk som tør å være seg selv – og jeg elsket å være på Vixen! Men det jeg har lest på sosiale medier i ettertid, det vil jeg kalle for en vits!

Influensere og journalister sitter på Tiktok, Snapchat og Instagram og «rater» folks antrekk på den røde løperen. Eller det de egentlig gjør er å si så mye stygt om det andre har valgt å ta på seg på Vixen, for å selv høste klikk og skape engasjement.

Det hele oppleves nesten som å være på ungdomsskolen igjen hvor man er super-usikker på seg selv, og så sitter «den kule fyren» i hjørnet og sier: «Du var schtøgg i den kjolen!» Eller kulturavisa «Natt & Dag» som i tillegg kommenterer kroppen, personligheten og utseendet til de som er på den røde løperen. Det var så drøyt at jeg ble usikker på om jeg leste «burn book» fra filmen Mean Girls eller en seriøs avis.

Men hva har egentlig skjedd med at vi lar folk som snakker ned andre få så mye makt i vårt samfunn? Når ble det egentlig greit å si høyt at du syns folk er stygge og attpåtil kalle det underholdning? Det vi voksne sier, det påvirker våre barn. Og hadde våre barn sagt noe sånt til andre barn i skolegården så hadde vi garantert sagt: «Det der er ikke greit!»

Det hadde også blitt opprettet en mobbesak hvor det hadde blitt satt inn tiltak for å få til en endring. Men i samfunnet, på sosiale medier og i media generelt så er det ingen konsekvenser. Det er ikke lett å være foreldre eller lærere når det ungdommer blir eksponert for i stor grad er media samt påvirkere på nett, tv, sosiale medier og podkaster som bevisst «trasher» andre mennesker for å få klikk og publisitet.

Så hvorfor tillater vi at Natt & Dag samt store influensere får lov til å si disse tingene uten at det får konsekvenser? NRK lager underholdning basert på krangler og støtende kommentarer gjort mellom kjente personer på sosiale medier, også kalt «Norske beefer». Et program som altså ikke handler om kjøtt, men krangling, og vi forbrukere er i tillegg pålagt å betale penger til NRK.

Hvilke signaler sender vi til barna og ungdommene våre når vi som er voksne glemmer å selv ta den etiske refleksjonen om hva som er greit å si høyt og ikke? Det vi sier og gjør det forplanter seg i ungene våre, vi ser det i skolegården, vi ser det på nett og på sosiale medier. Vi hører stadig om barn og ungdommer som ikke tør å si ifra om de selv har blitt behandlet dårlig, men heller ikke tør å si ifra på andres vegne for da vil de selv bli stemplet som «snitch».

Å trille terning på andres antrekk har blitt normalisert, men er det egentlig greit? Ingen har vel lyst til å bruke tid på å finne antrekk, føle seg fin for så å gå på en fest å bli møtt med en gjeng som sier: «For en stygg kjole du hadde på deg!» Og hva slags rett har disse menneskene til å bedømme noe som helst? Burde ikke folk få lov til å være akkurat sånn som de er og gå kledd med akkurat det de vil uten at det skal være en målestokk og et kritisk blikk i samfunnet vårt?

Min bestemor pleide å si høyt, med tydelig stemme dersom hun hørte noen sa noe stygt om andre: «Om du ikke har noe fint å si kan du heller holde kjeften din igjen!» Og det syns jeg vi skal begynne med, for det vi sier til andre det forplanter seg i våre barn. Vi er våre barns forbilder, vi er våre barns påvirkere og influensere. Nå er tida inne for å si ifra, dette er ikke greit!