Ikke bare nedsettende ord. Men overgrep av høyeste grad. Vi ble tvangssterilisert. Vi ble lobotomert. Vi ble sendt av gårde til Svanviken og barnehjem. Vi ble drept.

Ja. Vi reiste. Men dette var våres levemåte. Mine forfedre/mødre har hatt litt eller ingen skolegang. Dette skyldtes våres levemåte. Foreldre visste at om ungene skulle på skolen. Så ble de mobba og trakassert osv. Vi var annerledes, vettu. Det er bare sånn det er.

Er vi mer annerledes enn samer? Selv den dag i dag holder vi oss til våre egne. Vi opplever daglig mye hets i deler av Norge ennå. Noen steder verre enn andre.

I 1953 fikk min familie vårt første hus. Til 1987/88 fantes Svanviken arbeidskoloni. Der ble vi tvunget til å omstille oss for å bo fast. Oppholdet var preget av kontroll og myndiggjøring!

Den norske regjering ga i 1907 ansvaret til Norsk Misjon blandt hjemløse for oss. Selv i dag er det mye overgrep mot våres folk. Vi er blitt mindre synlige. Grunnen er enkel. Man er livredd for å stå fram som tater. Da ble kanskje din mor/far osv tatt. Eller du ble det selv. I 2024 finnes fremdeles papirer i norske Bufdir om hvem som er tater eller har tilknytning og ikke. Hvorfor skal det være slik at mange år etter splittelsen av Norsk Misjon så overvåker de oss fremdeles? Norsk Misjon blandt hjemløse heter for øvrig Kirkens sosialtjeneste fra 1988.

Jeg kommer fra en slekt med lang historie. Ikke fullt så fin historie, i grunn. Men en viktig del av historien! Selv om vi ikke reiser lenger. Skjellsord som ble brukt var: fanter/villtysker/fark/splint. Steder vi pleide å ligge var: Gjerstadholmen, Torjusholmen , Lerestveitholmen, Vindholmen. Pluss mange andre plasser rundt om.