Jeg forstår, på sett og vis, at snusen
Som gir den visstnok nødvendige rusen
Den som du legger mellom leppa og tennene
Med spyttet ditt rennende
At den er viktig. Helt sikkert riktig.
Men som naturverner er du en som svikter. Uten en tanke for dine samfunnsplikter. Blås i sunn fornuft og folkeskikk For du blir så fort krenka av litt kritikk. Her du slenger din 'bleie', for hvorfor skal du gå av veie For å finne ei bøtte Der du galskapen kan gidde å spøtte.
Nei av plass er du ikke forleien. Du kan jo slenge den ut langs veien! For blant vårtegn og grønne knopper Er det ingenting som deg stopper Med å pynte med den gamle
Nei Gud forby om du den må samle.
Så se her, hele verden Min dyreste uvane Skal du, å så heldig, få gå og glane. Som hundesnacks? Sikkert helt topp! Eller et barn kan plukke den opp? Tenker ikke på mikroplast. Her er det kun bruk og kast Som gjelder.
Og til deg, kjære snuser,
Fra alle oss som ikke svir av titusener Vil jeg fra hjerte si At hadde JEG vært politi Skulle du fått lov å gjøre naturen ren. Plukke opp hver eneste en Av disse ikke-nedbrytbare (ja stemmer det) Disse bleiene brytes ikke ned Så vi alle kan nyte våren i fred,
Uten å vasse i din avhengighed.
(Kast den forbanna snusen i søpla din latsabb og slutt å spre kjærligheten på den måten, din døgenikt.)