Fjoråret var et spesielt år med skyhøye gasspriser, men likevel viser dette at det trengs en formidabel økning i andre næringer, hvis petroleumsnæringen skal nedskaleres? Ellers kan arbeidsledigheten stige, og Norges handelsbalanse kollapse!
Norsk gass er også fortsatt avgjørende for energibalansen i Europa. De siste årene har det riktignok kommet inn mye mer sol- og vindkraft i Europa, men dette er ikke regulerbar kraft. Vindturbinene lager mye strøm når det blåser, men ingenting når det er vindstille, og solcellene produserer bare om dagen når det er nok lys. I strømnettet må det alltid produseres like mye strøm, som det forbrukes. Derfor vil nok regulerbar kraft, som eksempelvis gass og kull, fortsatt inngå i europeisk kraftmiks – i mange år framover.
Som følge av det europeiske CO₂-kvotehandelssystem, medfører imidlertid fortsatt bruk av fossil kraft i Europa, høyere strømpriser, også på norsk vannkraft. CO₂-kompensasjonsordningen for industrien refunderer noe av dette «CO₂-påslaget i strømprisen», men i forslag til statsbudsjett for 2024, ble ordningen nok en gang kuttet. Denne gang ved å øke kvotegulvet fra 200 til 375 kr.
Utrolig at regjeringen kunne øke dette «kvotegulvet» uten dialog med industrien? Et kutt som eventuelt vil svekke konkurranseevnen i kraftforedlende fastlandsindustri.
Håper Stortingets videre behandling av statsbudsjettet, kan stoppe dette generelle «kuttet» i CO₂-kompensasjonsordningen? Håper også at regjeringen holder seg til løftet fra Hurdalsplattformen om å videreføre og styrke CO₂-kompensasjonsordningen.
Treforedlingsbedriften Huntonit i Vennesla sliter imidlertid med et enda større problem. Huntonit fikk i perioden 2013-2020 godkjent refusjon av CO₂-påslaget i strømprisen, men fra og med 2021 har Miljødirektoratet fratatt bedriften hele CO₂-kompensasjonen.
Huntonit kom, etter et politisk vedtak i Klima- og miljødepartementet (KLD) i 2014, inn i CO₂-kompensasjonsordningen for perioden 2013–2020. Men etter ny revisjon i 2021, har Miljødirektoratet igjen ekskludert fiberplateprodusentene fra denne ordningen.
Avslaget gjelder foreløpig for årene 2021 og 2022, men det blir trolig retningsgivende for hele perioden fra 2021 til 2030, hvis ikke KLD igjen omgjør dette vedtaket?
Saken bunner i at Statistisk sentralbyrå (SSB) rundt tusenårsskiftet endret «næringskode», og trefiberplateprodusentene (Huntonit og Hunton) fikk da en annen kode, enn de øvrige norske treforedlingsbedrifter. SSB har deretter nektet å endre «næringskoden». SSB sier de bruker koden kun til statistikk, men når Miljødirektoratet bruker den samme koden til å ekskludere fiberplateprodusentene fra statlig refusjon av CO₂-påslaget i strømprisen, så får det store økonomiske konsekvenser for Huntonit.
Stortinget har i 2011 (i stortingsmelding nr. 9 under regjeringen Stoltenberg II) vedtatt at treforedlingsindustrien også omfatter produksjon av trefiberplater. Vi mener stortingsvedtaket må «trumfe» SSB sin «næringskode», ellers må næringskoden endres gjennom et politisk vedtak?
Denne saken har nå ligget i over et halvt år til behandling i Klima- og miljødepartementet (KLD), men vi kan ikke godta at saken bare «koker bort»? Vi håper derfor KLD snarlig fatter vedtak om å omgjøre avslaget fra Miljødirektoratet, og at dagens departement altså kommer til samme konklusjon som KLD gjorde i 2014.
Ved Huntonit var det i forrige vinter totalt 11 uker med driftsstans og permitteringer av drøyt 100 ansatte. Byggevaremarked er fortsatt svakt, og det er derfor viktig å opprettholde rammevilkår og konkurransekraft for Huntonit sin produksjon.
Staten tar med en hånd og gir med den andre. Det er nok mulig å spare «budsjettpenger» ved å kutte i CO