Dette er et resultat av mange unge mennesker som bruker årevis på å ta opp fag og samle studiepoeng, en tidkrevende prosess som også bremser den økonomiske og samfunnsnyttige verdiskapningen. Disse konsekvensene kan unngås med et nytt og forbedret opptakssystem til høyere utdanning, som 80-20-modellen.

Et nytt opptakssystem vil være en frisk pust i et system som til tider kan minne om en karakterbasert labyrint. Ved å innføre 80-20-modellen vil 80 prosent av studieplassene gå til søkerne med flest studiepoeng, akkurat som i dag. Det nye elementet er at de gjenværende 20 prosent vil tildeles studentene som oppnår best resultater på en opptaksprøve. En slik modell vil gi alle studenter, uavhengig av karakterer, muligheten til å komme inn på studieløp med kunstig høye poengkrav. Dette vil være spesielt viktig for de elevene som, på grunn av personlige utfordringer, ikke klarte å oppnå toppkarakterer på videregående skole.

Norge står overfor en realitet hvor noen unge, til tross for sitt potensial, ikke alltid kan skinne gjennom karakterkortet. Mange har tatt alternative ruter for å oppnå studiekompetanse, som realkompetanse. 80-20-modellen gir dem en rettferdig kamparena, hvor de kan konkurrere basert på ferdighetene de har der og da. Den gir en solid plattform for dem som, til tross for sin evne og innsats, ikke har kunnet skilte med et A4-ark fullt av utmerkelser fra videregående.

Det er også bekymringsfullt at en stor andel unge, dyktige og engasjerte nordmenn føler seg nødt til å søke utdanning i utlandet for å forfølge sitt drømmestudiet. Det samme gjelder studentene som ikke vil til utlandet og derfor velger et helt annet studieløp. Disse fenomenene representerer ikke bare et tap av talent for Norge, men det understreker også utfordringene som eksisterer innenfor det nasjonale utdanningssystemet. Begrenset tilgang til spesialiserte studieprogrammer og mangel på fleksibilitet kan være faktorer som presser talentfulle studenter til utlandet eller ut av viktige utdanninger, spesielt innenfor helsesektoren.

I lys av den påviste problematikken er det avgjørende å omstrukturere og forbedre det norske utdanningssystemet. Implementeringen av 80-20 modellen, som kombinerer tradisjonelle studiepoeng med opptaksprøver, kan redusere tiden det tar å fullføre studiene og samtidig gi en rettferdig sjanse for alle studenter. Dette vil ikke bare bidra til å beholde nasjonens talenter, men det vil også fremme et mer inkluderende og fleksibelt utdanningsmiljø. Med disse endringene kan Norge skape et utdanningssystem som ikke bare møter dagens utfordringer, men også forbereder en bred og variert studentpopulasjon for fremtidens komplekse arbeidsmarked.