Møtet understreket også viktigheten av å ta vare på naturen for å stanse klimaendringene. De globale klimaforhandlingene vil utvilsomt påvirke utviklingen på Agder. Spørsmålet er hvordan og hvor raskt. Sluttdokumentet tar opp utfasing av kull, olje og gass. Fossilindustrien, som var sterkt representert på konferansen med mer enn 2000 lobbyister, motsatte seg i utgangspunktet enhver henvisning til fossil energiproduksjon. Det ble til slutt enighet om formuleringen «omstilling bort fra kull, olje og gass som skal starte i dette tiåret». Men over 130 land inklusive Norge ønsket en sterkere formulering med «utfasing av kull, olje og gass» i teksten. Så lenge det ikke produseres nok fornybar energi vil priser og etterspørsel etter fossil energi holde seg på dagens nivå med skyhøye inntekter for oljeindustrien. Derfor planlegger den per dato å øke produksjonen fram mot 2030.

For å kunne erstatte fossil energi med fornybar vedtok møtet et mål om å tredoble produksjonen av fornybar energi innen 2030.

Slutterklæringen fra toppmøtet understreker videre viktigheten av bevaring av natur og restaurering av forringet natur.

Uten en robust natur som fungerer som reservoar for CO2 har vi ingen mulighet til å nå klimamålene. Norsk klima- og energipolitikk påvirkes av de globale klimaforhandlingene. Når disse punktene i slutterklæringen gjennomføres, vil det påvirke utviklingen på Agder.

Etterspørselen etter fornybar energi og produkter for det grønne skiftet vil øke. Olje- og gassindustrien vil fases ut. Samtidig vil det bli stilt strengere krav til å ta vare på naturen. Til tross for at Norge gikk inn for en formulering om utfasing av olje- og gass i Dubai, sier regjeringen toppmøtet ikke vil endre norsk olje- og gasspolitikk. Olje- og gassnæringen skal videreutvikles, ikke avvikles. Dette er en selvmotsigende posisjon som vil bli satt under sterkere press i klimaforhandlingene framover. Tempo er nå helt avgjørende for å hindre katastrofal global oppvarming. Dagens produksjonsplaner fra fossilindustrien sender oss mot en apokalyptisk framtid med en oppvarming på tre grader. Dette alvoret siger inn.

Forskere, FN, de fleste landene og en økende global opinion krever rask utfasing av fossil energi. Dette vil igjen kreve rask opptrapping av fornybar energiproduksjon. Vi vil etter hvert se resultater i form av raskere grønn omstilling også i Norge. Dette kan Agder utnytte til sin fordel.

Politikere, myndigheter og næringsliv på Agder bør legge til grunn at det grønne skiftet vil gå raskere enn i dag. Etterspørsel etter fornybar energi fra, sol, vind til havs og på land, vannkraft og produksjon for det grønne skiftet vil øke.

Dette vil legge beslag på natur. FNs naturkonvensjon som Norge har skrevet under på har som målsetting å verne 30% av land og hav og restaurere 30% av forringet natur innen 2030.

Verning av natur i forbindelse med det grønne vil bli et økende konfliktområde.

Agder har et glimrende utgangspunkt for en bærekraftig utvikling i tråd med FNs avtaler om klima og natur og forventet politisk utvikling i Norge. Etableringen av Morrow er et godt eksempel på hvordan vår region har grepet mulighetene som ligger i nasjonale og internasjonale rammebetingelser. Men dette hadde ikke skjedd uten aktiv lokal tilrettelegging. Vi må fortsette med nye grønne industrietableringer.

Fylket og flere kommuner er allerede i front i norsk sammenheng med planer for bevaring og restaurering av natur. Her må næringslivet komme etter med vilje til å kompensere for egne naturinngrep. Vårt felles mål bør være at om få år så sies det: «Look to Agder» når en diskuterer muligheten som ligger i det grønne skiftet og samtidig ta vare på den norske naturen.