Noen av dem ble oppkalt etter gjenstanden/tjenesten som manglet (smørkrisen, fastlegekrisen) mens andre er mer politiske/organisatoriske (NAV-skandalen, politiets ulovlige ransakelser og pendlerboliger). En ting jeg har merket meg med den nåværende krisen, er at den er en god blanding av kriser i den forstand at den påvirker samfunnet i mange lag.

Vi hører om koblinger og ringvirkninger av tiltak. Makspris vil kunne påvirke inflasjon og evnen vår til å spare strøm, mens en egen pris internt til nordmenn og en annen pris ut via eksport mener EU er i strid med avtalen vi har. Som mange har vært inne på den siste tiden kan det rett og slett se ut til at vi har satt oss selv i en komplisert situasjon som ikke har enkle løsninger.

Mitt store spørsmål i alt dette er hvordan i all verden vi fremdeles ikke evner å anerkjenne strøm som en infrastrukturell nødvendighet, og at vi fremdeles behandler strøm på lik linje med smør: som noe «markedet» både tilbyr og etterspør.

Vi kom en gang til et punkt i utviklingen vår hvor vi gikk over fra peiser og oppvarmede hjem for egen maskin til elektrifisering med varmepumper og ovner. Da denne overgangen var gjort, ble strømmen vår nye ved, med den ene store forskjell at man ikke lenger varmet opp hjemmene for egen maskin lenger. Sagen og øksen ble byttet ut med nettleie og kWt, hjemmene varmet seg nå opp av seg selv, og faktura kom månedlig.

Hvordan endte vi opp her? Hvorfor stoppet vi ikke opp underveis og vurderte å heller behandle strømmen som vi gjør vannet? Vann er (i likhet med strøm etter overgangen fra peis til varmepumpe) en infrastrukturell nødvendighet, så vi ville reagert kraftig dersom vi måtte betalt månedlig faktura basert på antall liter.

I likhet med strømproduksjon, så krever vanndistribusjonsnettet vårt relativt lite ressurser i forhold til verdien vannet gjør for samfunnet, men ulikt vanndistribusjonen så er det altså profittsøkende aksjeselskap og fordyrende mellomledd i strømverdikjeden som gjør at den infrastrukturelt nødvendige ressursen som produseres til ofte overraskende lave kostnader, mangedobler seg i pris før vi får lov til å kjøpe den på markedet.

Jeg forstår godt at en pakke smør kan fluktuere noe i pris, det har vel både med tilbud og etterspørsel å gjøre så vel som at mange ledd har vært involvert i å få smørpakken til min lokale butikk slik at jeg slipper å reise hjem til en melkebonde og forhandle frem en god smørpris. Den samme forståelsen har jeg ikke for strømmen, da ganske ulikt fra smøret så er jeg avhengig av strøm for å overleve vinteren.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.