Jeg som norsk jødisk ungdom føler meg ikke lenger trygg

Smerten i mitt hjerte og i hjertet til alle verdens jøder er i disse dager dyp, sår og ekte. Våres mødre og døtre, fedre og sønner, søstre og brødre er massakrert. 7. oktober skulle være den lykkeligste dagen i året, en jødisk feiring. Men endte opp med å bli det største drapet på vårt folk siden holocaust.

Det kommer meldinger om babyer som er halshugget, barn som er brent og mutilert. Vi hører historier om jenter som er voldtatt og familier massakrert. Fortellinger og skildringer som er aldeles fryktelige.

Vi har sett bilder av unge mennesker som er kidnappet. Vi har sett en eldre holocaust-overlever som er dratt ut av sitt hjem og som blir paradert gjennom gatene i Gaza.

Det finnes ikke en verden hvor disse grusomme og avskyelige handlingene kan unnskyldes. Det jødiske folket går gjennom helvete på jord nå. De ansvarlige er ikke «antisionistiske soldater», men antisemittiske terrorister. Deres eneste misjon er at Israel og jødene blir fullstendig eliminert.

I 2007 tok Hamas makten over Gaza i et blodig kupp. Siden da har situasjonen for palestinerne som bor der bare blitt verre, til tross for de mange milliardene som har kommet fra internasjonale parter til UNRWA og andre organisasjoner, inkludert fra Skandinavia. Penger som burde komme de sivile til gode havner altfor ofte i hendene til korrupte og voldelige terrorister. Palestinere som forsøker å stå opp mot Hamas blir drept. Det knuser mitt hjerte at Gazas befolkning nå blir brukt av Hamas som menneskelige skjold.

Nå går vi inn i turbulente tider. Israel har lenge forsøkt å bevare freden. Det er sendt tusenvis av tonn med humanitær nødhjelp til Gaza gjennom årene. Sivile på Gaza har fått behandling på israelske sykehus. Rekordmange har fått arbeidstillatelse i Israel. Men å forhandle med en terrorgruppe som Hamas er umulig. Det har vært runde på runde med rakettangrep fra Gaza, som Israel har svart på. Og når Israel svarer, vender verden seg mot dem. Sånn har syklusen vært, og vi har bare gått og ventet på det neste angrepet.

Denne gangen er det annerledes. Selve omfanget av dette angrepet er proporsjonalt langt større enn 9/11 var for USA. Minst 1300 israelere har dødd. Over 100 er kidnappet. Og mange, mange flere alvorlig og kritisk skadet. Terroristene kommer ikke til å stoppe med Israel. Dette hatet kan spre seg som ild til resten av den frie verden. Israel vil ikke la det skje.

Situasjonen for jøder i Skandinavia er også alvorlig. En jødisk venninne av meg har fått flere dødstrusler av folk hun kjenner, som hun trodde var venner. Jeg var på en begivenhet til minne om de avdøde og kidnappede i Israel et sted her i Skandinavia. Vi ville bare sørge i fred. Mens vi sto i stillhet og holdt lys begynte en gjeng å skrike bak oss om å befri Palestina. På universitetet hvor jeg går hører jeg folk snakke om Israel med hat. Noen uttrykker til og med glede over det som har skjedd.

Jeg er redd og utrygg. Derfor vil jeg være anonym. Selv det å skrive dette innlegget føles farlig. Vi er få jøder, og det lett å bli funnet. Min familie er i Israel, og jeg bekymrer meg hele dagen for hvordan de har det. Jeg tenker på dem hele tiden. Imens oppfordrer Hamas og andre lignende organisasjoner til terrorisme og angrep på jøder verden over.

Norge, jeg ber dere. Vi må hjelpe Israel, Midtøstens eneste demokrati, i kampen mot terror. Det er ikke kun for tryggheten til de som bor der, men for oss alle, her i Europa også. Jeg håper at Skandinavia og resten av verden ikke vender oss ryggen, som de har gjort gang på gang før.

Hvis du har en jødisk eller israelsk venn, så oppfordrer jeg deg til å ta kontakt og vise din støtte. Vi er en liten nasjon, og hver eneste en av oss er enten direkte eller indirekte påvirket av tragediene som har utfoldet seg de siste dagene.

Det er i disse tider, når vi stirrer ondskapen i øynene, at det er viktig å bringe lys til verden. Vær positiv og vis støtte. Behandle andre med godhet og respekt. Godhet vil seire, og vi ber om at det hele snart går over.