Det mest nærliggende eksempelet her er naturlig nok Kunstsilo, som i disse dager ferdigstilles i Kristiansands vannkant. Her kommer da et av Nord-Europas flotteste kunstmuseer. Vegg i vegg med ett av Norges største kulturhus, og Norges flotteste kulturskole. Er ikke dette noe vi burde være stolte av?

I det store og det hele er ikke Kristiansand en stor by, men vi har et av de flotteste “kulturnabolagene” i landet, kanskje til og med i Skandinavia. Dette burde jo være noe vi feira. Noe vi heiet på! Burde det ikke?

Det er ingen hyllest å spore utover kulturbransjen virker det som. Det virker som at man bare har blitt enige om at kultur er noe man skal ha, men ikke noe man skal betale for. Kunstsilo med sin omfattende kunstsamling gitt i gave fra Nicolai Tangen har en totalverdi på rundt 900 millioner blanke, norske kroner. Om man ser dette tallet stående alene er det forståelig - og riktig - å stille spørsmål ved om dette er riktig bruk av offentlige midler. Men faktum er at dette bygget har ikke kostet det offentlige 900 millioner. Det har kostet kommunen 80 millioner, og fylkeskommunen 30 millioner. Dette er en brøkdel av kommunens og fylkeskommunens budsjetter, som har skapt så mye splid, sinne og ikke minst politisk kaos. Hvorfor heier vi ikke på de som har turt å satse på dette prosjektet, som nå - et halvt år før offisiell åpning - høster lovord og engasjement i regionen, i landet, og på kontinentet? Jo, fordi de satset på et kulturprosjekt.

La oss se på det nye fylkeshuset - Baneheia Park - som også bygges på denne tiden. Prislappen på dette prosjektet er over 400 millioner. Omtrent fire ganger så dyrt som siloen. Dersom problemet med siloen utelukkende hadde vært kostnaden så hadde Baneheia park også blitt diskutert frem, tilbake, sidelengs, og opp ned. Men den eneste diskusjonen rundt dette prosjektet har vært at fylkeskommunen brukte 2 millioner på å trene opp de ansatte på å jobbe i de nye lokalene som i dag tar form i kvadraturen. Fylkeshuset har - i motsetning til Kunstsilo - ikke høstet særlig med lovord utover kommunegrensen, og kommer nok ikke til å gjøre noe særlig for reiselivet i Kristiansand. I mine øyne er dette et prakteksempel på at debatten ikke handler utelukkende om kostnader, men at man ikke ønsker å bruke penger på kultur.

Jeg er musiker, og driver freelance som trommeslager og artist på deltid, og kan nok fremstå som partisk i denne saken. Men faktum er at det er en generell motvilje til å betale for kultur blant de aller fleste. “Du syns jo det er så gøy å holde på”, “Er du villig til å gjøre det gratis? Det er jo så god erfaring!” “Vi har egentlig ikke budsjettert for musikk, men vi vil veldig gjerne ha deg med”. Dette er setninger jeg hører nesten hver gang jeg blir tilbudt en jobb. Fordi ja, det er en jobb. På lik linje med rørleggere, elektrikere, og snekkere driver vi musikere med håndverk vi har brukt flere år på å lære oss. Hadde du spurt en rørlegger om han var villig til å gjøre en jobb for erfaringen? Hadde du sagt til en snekker at han ikke får betalt fordi han syns det er så gøy å holde på? Jeg tror ikke det. Hvorfor er det da greit å spørre kulturarbeidere om dette? Ja, jeg synes det er gøy, men jeg må jo ha råd til mat. Ja, jeg synes erfaringen er god, men jeg får ikke betalt leia med erfaring.

Er virkelig all kultur for dyr? Jeg håper svaret er nei