Verne det som vernes bør!

Vi får i så fall hele sju marine nasjonalparker langs kysten i sør. Vi er usikre på hvem som er pådrivere, men de synes å være styrt av ønsket om å verne om verneprosenter mer enn vitenskapelige begrunnelser. For kommunestyrene har det blitt presentert Norges mål om å verne 30 prosent av havområdene og mulighet for å øke fiskebestandene gjennom vern. Hva er begrunnelsen for at akkurat disse områdene bør vernes som Nasjonalpark og hvorfor er ikke gjeldende forvaltningsverktøy gode nok for det man ønsker å oppnå?

Vi fiskere lever av ressursene i havet. Vi leverer sunn og klimavennlig sjømat til befolkningen på Sørlandet, i Norge og i verden utenfor. For å innfri internasjonale mål trenger vi å tredoble matforsyningen fra havet for å sikre nok mat til verdens befolkning innen 2050. Norge har et stort ansvar som en ansvarlig og betydelig fiskerinasjon. Vi støtter en forvaltning som sikrer bevaring av biologisk mangfold og bærekraftig høsting.

Der det er naturvitenskapelig begrunnet støtter vi selvsagt vern. Norge har en verdensledende fiskeriforvaltning som omfatter både regulering av ressursuttak og arealbaserte tiltak. Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet vurderte i 2020 at rundt 44 prosent av norske havområder er beskyttet gjennom slike arealbaserte fiskerireguleringer, inkludert deler av områdene som nå skal vurderes til ytterligere vern.

Våre erfaringer fra de fem andre marine nasjonalparkene er ikke udelt positive. Vi godtok forbudsområder for bunntrål, men effekten er fremdeles ikke undersøkt etter 12 år. Det er lett å sette forbud, men kostbart å evaluere. 10 år med totalt fiskeforbud i Tvedestrand har vist at sterke årsklasser av torsk gir mer fisk utenfor nullfiskeområdet enn innenfor og illustrerer at fiskebestandene langs kysten sliter med flere utfordringer enn fiske.

Det er behov for å skille bedre mellom hva en nasjonalpark er, og hva et marint verneområde er. Havressursloven regulerer fiskeriene, ikke Nasjonalparkens verneforskrift. Nasjonalparker kan gi økt attraktivitet for turisme vel og bra, men det er ikke et argument for marint vern. Økt turisme er heller ikke et bærekraftsmål, slik økt matproduksjon i havet er.

Dersom alle havets bærekraftmål skal nås, er det ikke bare snakk om vern av biologisk mangfold i havet. Det trengs grundigere faglige diskusjoner om hvilke verneområder som vil gi størst effekt for å bevare biologisk mangfold og marine karbonlager, målt mot områder som skal produsere mat og energi og skape arbeidsplasser.

De aktuelle landskapsvernområdene er trolig Sørlandets best egnede havområder for utvikling av nye marine næringer. Det er derfor viktig at kommunene vurderer grundig om de positive sidene ved nasjonalparkene er reelle, og om de veier opp for begrensningene nasjonalparken setter for nye marine næringer og fiskeri. Vi har dessverre erfart «utviklingsbremser» i rigide vernebestemmelser for sjøområder.

Dersom kommunene ønsker dette arbeidet, MÅ fiskeriene inkluderes og gis en lederrolle. Dersom kommunene drives av et ønske om å øke fiskebestandene på Skagerrak og turisme, bør vi heller bruke de verktøyene vi vet at fungerer. Vi har tross alt gjenreist verdens største sild- og torskebestand med gode gamle fiskerireguleringer som tillater utvikling av både fiskerinæringen og andre næringer.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.