Bortsett fra at denne talemåten er retorisk kitsch og totalt uegnet for ethvert tilløp til oppklarende mening, viser den allikevel noe vesentlig: nemlig klokkertroen på egen fortreffelighet og en manglende evne eller vilje til å ta kritikk på alvor.

Og nettopp dette er kjernen av problemet: Den generiske næringslivssjargongen står i veien for kunsten. Hvordan kan han regne med å få de utøvende kunstnernes tillit når han fremstår som så lite nysgjerrig på fagfeltet museet representerer? Kritikk om manglende faglighet kontres med ønsket om å «åpne opp, senke terskelen, invitere og inkludere», men røper ingen andre ambisjoner enn å samle flest mulig betalende i menneskeparken.

Nettopp dette er kjernen av problemet: Den generiske næringslivssjargongen står i veien for kunsten.

Og hva konkret forventer Kunstsilo egentlig å vinne på det allerede mye omtalte Start-samarbeidet? Og nei: jeg ikke imot at kunsten skal nå ut til alle – tvert imot! Jeg stiller bare spørsmål ved dømmekraften til en museumsledelse som mener at samarbeids-forsonings-seansen fungerer som annet enn fremmedgjørende. Jeg synes det er å undervurdere Start-supporterne, som jeg tror utmerket godt vet at kunst handler om erkjennelse og estetiske erfaringer – og gjennomskuer opportunismen i pauseinnslaget med en syngende direktør.

Det er svært velkomment at Trude Gomnæs Ugelstad nå avslører deler av planene og lar konturene av noe substansielt kunstnerisk komme til syne. Her er det åpenbart mye å se fram til!

Men hvorfor har det blitt slik at vi – landsdelens innbyggere og altså kunstmuseet rettmessige eiere – må vri silosvampen for å få noen dråper kunst? I mellomtiden får vi fått rikelig med event-aktige sideshows. Det Bergens-baserte reklamebyrået ANTI utvikler i skrivende stund en algoritme som skal gi den besøkende skreddersydde utvalg av kunsten, basert på ulike personlighetsprofiler. Så slipper man noen tilfeldige og overraskende møter med kunsten!

På museets hjemmesider finnes en slående visualisering av det verdimessige hierarkerkiet som hersker i institusjonen: Under ansatteoversikten presenteres ledelsen i denne rekkefølgen: først direktør Fuglestad, så HR/økonomisjef (Kenneth Hansen), dernest kommersiell sjef (Eldbjørg Dahl) – og så, som en god nummer fire, kunstnerisk direktør Ugelstad. Dette viser tydelig at integritetsmangelen er innprentet i selve organisasjonsstrukturen. Jeg vet at det er mange svært kompetente ansatte i staben fordelt på de ulike avdelingene i museet. Sammen med kunsten er disse museets hjerte. Uten fagligheten deres blir kunsten bare enda en rekvisitt i opplevelsesøkonomiens selvsikre, men akk så forutsigbare utvidelse.

«Å kjenne seg igjen» i andres kritiske blikk på en selv krever innlevelse, perspektivforskyvning og abstraksjon – som alle er nøkkelbegrep innen billedkunsten. La det være et apropos til kunstens vedvarende relevans og nødvendighet for det nysgjerrige mennesket!

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.