At tidligere stortingsrepresentant Jon Helgheim er den som mest aktivt fronter vedtaket i media, er som forventet. Få har som ham klart å gi den fremmedfiendtlige politikken i Frp både en stemme og et ansikt.

At Frp sentralt har sitt stille i båten fram til nå, er også noe man registrerer med interesse. Selv der i gården går det kanskje en grense, om ikke for smakløsheter, så for dumheter.

Det var KrF som sikret flertall for det famøse vedtaket. Partiets representant argumenterte mot forslaget i debatten, men stemte likevel for det. Hun har i etterkant sagt at hun følte seg presset til å stemme for, men at det ikke kommer til å skje igjen. Problemet er bare at det alt har skjedd én gang for mye. Partiets nestleder Ulstein har da også vært svært tydelig på at dette ikke er KrFs politikk, verken sentralt eller lokalt.

Den lærdommen KrF på alle plan bør ta av denne fadesen er at politisk innflytelse kan kjøpes for dyrt og politisk troverdighet kan selges for billig. I denne saken har Drammen KrF klart begge deler.