Petter Benestads forslag om at Kristiansand bør søke om å bli europeisk kulturhovedstad blir mottatt som fremtidsrettet, offensivt og spennende. En slik status er noe å strekke seg etter og som vil befeste Kristiansand som den kulturbyen vi er, når vi setter alle kluter til. Ikke minst vil en slik søknadsprosess sette i gang tanker, samarbeid og idé-mylder som vi kan nyte godt av i lang tid fremover.

Enkelte hevder at Kristiansand ikke kan sammenliknes med Stavanger som europeisk kulturhovedstad. Det er jo heller ikke meningen. Vi kan ikke sammenliknes med Bodø heller, for den saks skyld. Eller Bergen. Eller Marseille. Kristiansand må selvsagt løfte frem det stedsspesifikke, foredle det kulturelle grunnfjellet vi har, utvikle en dypere og bredere kulturforståelse og stolthet.

Hva gjorde for eksempel Bodø til en bedre kvalifisert søker enn Kristiansand til å være europeisk kulturhovedstad? Jo, blant annet vilje og vyer.

I en søknadsprosess må vi overse brønnpisserne, de som alltid leter etter (og selvsagt finner) forhold og tilstander som kan kritiseres.