Jeg har dyp beundring for at Suckow sto fram som fattig i verdens rikeste land. På den måten åpnet hun opp rommet for å respektere fattigdom i et land med mye rikdom.
I andre sammenhenger har jeg opplevd at Suckow og jeg står på to forskjellige sider når det gjelder ytringsfrihet og hvem som «skal få lov» til å uttrykke seg. Da jeg delte et innlegg der lærer Anders Noreng mener Osloskolen «pusher» ideologi på skolebarn, stilte hun spørsmål i kommentarfeltet om hva jeg mener med å dele det.
Det at hun er skeptisk til å delta på Protestfestivalen er hennes valg. Jeg tror på ytringsfrihet. Jeg opplever at toleranse i dag ofte er en slags «intolerant toleranse». Det er en slapp form for ytringsfrihet, som kun skal være for dem som er enig med flertallet, på majoritetens premisser. Hun opplever at «festivalen er sterkt preget av festivallederen Svein Inge Olsens syn og betraktninger», at den er «ekskluderende, udemokratisk og i grenseland til ekstrem».
La meg svare på hennes innlegg med å ta det fra begynnelsen. Da Kai Erland og jeg startet Protestfestivalen i 2000, var vi enige om profilen, og det har vi også vært siden, også etter at jeg satt igjen «alene» som festivalleder. Protestfestivalen skal «ikke ha noen gjerder». La meg sitere fra boken «Et varsel om uro», som jeg anbefaler Suckow å lese for å bli bedre kjent med hva Protestfestivalen står for:
«De er enige om at mye i samfunnet går i feil retning og at de må gjøre noe som nedkjemper likegyldighet og avmakt, og som fremmer et engasjement. Ensretting og intoleranse er også noe de vil være mot. Så det må bli «opprør» eller «protest»
Det ble Protestfestivalen, som også skulle være en protest mot «den ensporede markedstenkningen og et slapt toleransebegrep.
I går var det 7. juni. Opprinnelig var festivalen ment som et prøveprosjekt fra 21. juli 2000 til 7. juni 2005, datoen for unionsoppløsningen med Sverige. Men vi fant ut at Protestfestivalen ikke kunne oppløses i 2005. Den måtte fortsette, for verden gikk i feil retning. «Intoleransen» blant dem som hevder å være tolerante, var kommet for langt. Nå avdøde og daværende biskop Olav Skjevesland skrev i det første programmagasinet:
«Toleranse kan være kamuflasje for intellektuell slapphet, til ikke å sette seg inn i et tema. Pukking på andres toleranse kan være en feig, moralsk unnamanøver. Toleranse kan bli de rådvilles havn. Christianssand Protestfestival vil uroe oss intellektuelt og moralsk. Det er et edelt mål, som tiltredes».
I fjor fikk vi et eksempel på hvordan samfunnet hadde endret seg, da vi inviterte UiA inn som medarrangør på den kjønnsdebatten Suckow nevner. Vi ville diskutere «kjønn», og derfor ønsket vi også å ha med representanter som mente det bare finnes to kjønn.
Disse skulle debattere med bl.a. Birgit Amalie Nilssen og Venstre-politiker Ingvild Thorsvik. UiA takket da nei til samarbeidet, i motsetning til Thorsvik som stilte opp mot bl.a. Tonje Gjevjon og Christina Eline Ellingsen.
I år har vi tenkt å følge opp denne debatten ved å la stortingspolitiker Jenny Klinge debattere med en som er uenig med hennes syn, men det er vanskelig å finne noen i denne «krenkelsens tidsalder».
Kanskje beskriver denne lille historien hvor viktig det er at det finnes en festival i en «politisk korrekt» tid som er preget av kanselleringer, frykt og avmakt; en festival som ikke trenger å ta hensyn til vedtak i komiteer og styrer, hvor det vil være noen som ikke tør?
Suckow «opplever festivalprogrammet konservativt, kontrært, og sterkt preget av festivallederens egne meninger», mens det er uklart hva som er festivalens profil.
Det forteller kanskje at Olsens hode er preget av usikkerhet, nysgjerrighet, raushet og frihet, siden han inviterer så mange mennesker han er fundamentalt uenig med?
Programmet er farget av den løpende offentlige debatten og samfunnsutviklingen, slik de avspeiles i aviser jeg leser gjennom et helt år; Klassekampen, Vårt Land, VG, Dagbladet, Dag og Tid, Morgenbladet, Dagen og denne avis.
I tillegg går jeg gjennom en rekke magasiner innen forskjellige sjangre. Festivalprogrammet er med andre ord preget av hva som har vært skrevet av andre enn festivallederen gjennom et helt år. Min jobb er å sette dette sammen, med god hjelp av rådgivere.
Protestfestivalen skal være motstrøms. Det er derfor den finnes, og derfor mange mener den er viktig. Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik sa f.eks. til denne avis at «det viktigste med festivalen er at den får fram mangfoldet av verdier som går på tvers av oppleste og vedtatte sannheter». Tidligere kulturminister Ellen Horn kompletterte ved å si at det «mest rørende er mangfoldet av stemmer som møter hverandre. Det er unikt.»
Jeg opplever Protestfestivalen som problematisk
Til sist spør Suckow om hva som er festivalens visjon? Jeg svarer med å sitere festivalens eget magasin for i år som et svar:
«Protestfestivalen skal være en motgift mot avmakt og likegyldighet; arbeide for et vidt toleransebegrep, engasjement og action. Festivalen tar opp temaer over et bredt spekter, også slike som ikke løftes opp i andre sammenhenger. Den inviterer deltakere som spenner over et mangfoldig meningsspekter, også personer som vanskelig slipper til i andre fora. Den ønsker at alle skal få ordet, enten man er professor, lagerarbeider, musiker, forfatter eller overlege. Vi synes det viktigste er at du faktisk mener noe. Det gjør den unik, og var en av årsakene til at avdøde Jahn Teigen kalte den «en av Nordens viktigste festivaler» og at Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås har hevdet den er «Norges viktigste debattfestival, med evner til å se temaer tidlig».
KulturPlot-redaktør Magne Lerø har skrevet at «alle heier på mer politikerstyrt mangfold og likestilling, men få vil snakke om at det kan ende i mindre kunstnerisk frihet og mindre kontroversielt meningsmangfold». Protestfestivalen står for «mangfold» på sin måte. Den skal være fri og uten «gjerder» og begrensinger.
Protestfestivalen er og skal være en inkarnasjon av ytringsfrihet.
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.