Ingen boligbebyggelse innenfor rimelig gangavstand. Apekattene i dyreparken kunne neppe regnes med i kundekretsen. I gangavstand fra Nordens nest største kjøpesenter, Fields, utenfor København, bor det kanskje 50.000 mennesker, og innenfor samme avstander som Sørlandssenteret henter sine kunder fra bor det vel 1,5 millioner potensielle kunder for Fields.
Kollektivtrafikken til Fields er radikalt mye bedre. Derfor har Sørlandssenteret dobbelt så mange parkeringsplasser som Fields. Sørlandsparken ble etablert i 1977 under navnet Randesund Industriområde AS. Det var ikke før i 1984 at tankene om et handelssenter dukket opp.
En av grunnene i starten, kanskje den eneste, var at Sørlandet samvirkelag hadde fått politisk godkjent bygging av et Obs varehus nær Timenes-krysset. Da Hånes senter ble bygd noen år tidligere var det imidlertid inngått en avtale om at det ikke skulle være andre dagligvareforretninger enn en annen butikk på Hånes innenfor en bestemt radius. Obs-tomta lå innenfor denne radiusen. Det oppstod en strid mellom kommunen og Sørlandet samvirkelag.
Kommunen måtte tenke nytt – og det ble tenkt stort. Hva med å sette av tomt til et stort handelssenter i kanten av industriområdet langs E- 18? Slik ble det. I 1985 ble det solgt et 60 dekar stort område til et handelssenter. I 1987 åpnet den første delen av Sørlandssenteret. I 1988 åpnet Oktanten. Slik det ofte skjer ble starten økonomisk veldig tung. Verken mobiliteten eller kjøpekraften på den tiden var stor nok til at senteret kunne lykkes økonomisk. Antallet butikker var også for lite. De økonomiske tapene, regnet i dagens pengeverdi, ble kanskje på mer enn 200 mill. kr. Kreditorene, banker og forsikringsselskaper, overtok deler av eiendomsmassen.
I 1993 kom Petter Stordalen og Steen & Strøm på banen. I 1995 ble senteret utvidet til 85 butikker. Ca. 10 år senere kom Olav Thon inn i bildet. Flere naboeiendommer ble kjøpt. Planen om å bygge Norges største kjøpesenter ble utarbeidet. Kommunen ga de nødvendige tillatelsene. Men hadde Olav Thon glemt at «innbyggerne» i nabolaget fremdeles i hovedsak bestod av apekatter og andre dyr i Dyreparken? Det utbygde senteret ble altfor stort. Jo visst ble Avenyen etablert og også en del andre butikker i den opprinnelige industriparken. Men likevel? Det bor ikke nok folk på innenfor en radius på 50 km til å gi god nok handel til alle butikkene i et så stort senter.
Ikke la kjøpesentre utenfor byen få tillatelse til nye aktiviteter som etter hvert kan gjøre dem til heldøgns aktivitetssentre.
Netthandelen har økt sterkt de siste årene, men det var vel mer enn nok kompetanse innenfor Thon systemet da utvidelsen skjedde til å kunne forutse det? Etter utvidelser har jeg inntrykk av at Vågsbygd senter fungerer bra. Ellers har Sørlandssenteret og Sørlandsparken trukket til seg så mye handel at alle andre, inklusive Kvadraturen, har fått det vanskelig, i alle fall i perioder. Unntakene er de store dagligvareforretningene som er blitt etablert nær trafikk-knutepunkter de siste årene.
Kommunens opprinnelige restriktive holdning når det gjaldt etablering av annen virksomhet enn handel og industri i Sørlandsparken, har ikke alltid vært praktisert like strengt. Men foreløpig har kommunen vært restriktive når det gjelder å gi tillatelser til annen virksomhet enn handel i Sørlandssenteret.
Dersom Olav Thon gruppen får utvidede brukstillatelser på Sørlandssenteret vil Kvadraturen, andre bydeler og nabokommuner rammes. Hva bompengeinnføringen vil ha å si er usikkert, men Sørlandssenteret vil da bli likestilt med Kvadraturen. Selv om kronekursen er svak reiser mange nordmenn fortsatt til Danmark. De som besøker Aalborg storsenter, med Bilka, oppdager at dette senteret er mye mindre enn Sørlandssenteret til tross for at befolkningen i Aalborg og nærmeste kommuner er veldig mye større enn i Kristiansand med omegn. Det samme er tilfellet i Aarhus som har et enda større befolkningsgrunnlag. Både Danmark, Sverige og Europa for øvrig har stort sett vært flinkere til å opprettholde levende og varierte bysentre, også med betydelig detaljhandel, enn det Norge har vært.
Er det naturlig at Norge har det største antall kvm butikkflate per innbygger i eksterne kjøpesentre i Europa? Neppe, men det er et resultat av norsk by-politikk.
Er det som er best for Olav Thon gruppens kjøpesentre alltid best for norske byer og lokalmiljøer? Jeg tror ikke det.
Så kjære bystyrepolitikere tenk fremtidsrettet. Ikke la kjøpesentre utenfor byen få tillatelse til nye aktiviteter som etter hvert kan gjøre dem til heldøgns aktivitetssentre. Tenk også på våre nabokommuner. Tenk på den vedtatte målsettingen når det gjelder trafikk. Olav Thon gruppen kjente til betingelsene de måtte forholde seg til for bruken av Sørlandssenteret da den store utvidelsen skjedde. Jeg er sikker på at størsteparten av de ledige arealene i senteret kan brukes til andre formål enn detaljhandel, tjenesteyting og fritidsaktiviteter. Ombygging av lokaler koster penger, men er det noen som har råd til det så er det Olav Thon gruppen.
P.S. Jeg er medeier i kontoreiendommer på Kjøita, men min bakgrunn for å skrive det jeg har skrevet her er min interesse for, og kunnskaper om detaljhandel, nasjonalt og internasjonalt.