Natur, miljø og klima. Vår tid og vår vakt

Arne Otto Iversen i Klimaaliansen fremmer i et debattinnlegg i Fædrelandsvennen den 13. mars, noen sentrale spørsmål. Sammenlignet med andre kommuner har Kristiansand i de seneste årene bygget ned mye uberørt natur, og vi kan heller ikke vise til gode resultater i arbeidet med å redusere klimagassutslippene.

Hvordan arbeider Kristiansand med noen av vår tids største utfordringer?

Målet om å finne de beste løsningene for fellesskapet er en sentral driver for både folkevalgte og ansatte i kommunen. Det er ofte vanskelige avveininger der flere hensyn må balanseres. Trafikksikkerhet, arbeidsplasser, utvikling av næringsliv mv. Samtidig må vi være bevisste på at naturen er en begrenset ressurs som vi må ta godt vare på. Kommuneplanens arealdel gir et stort kunnskapsgrunnlag og føringer for bruk av arealene. Kommunen samarbeider også med Agder fylkeskommune om å utarbeide et arealregnskap, som et nyttig verktøy for å se helheten når ulike hensyn skal avveies.

I innlegget kommenteres at kampanjen «Jeg kjører grønt» er avsluttet. Vi vet fra forskningen at et godt kollektivtilbud, tilpasset bosettingsmønster og lokalisering av arbeidsplasser, et sammenhengende sykkelveinett og restriksjoner på bilbruk gir større bruk av kollektivtransport, sykkel og gange. Som vi kjenner fra næringslivet, blir ofte kampanjer endret eller erstattet med nye varianter. Det er avgjørende viktig at disse tiltakene blir lagt merke til gjennom markedsføring og profilering

Jan Erik Lindjord

leder klima og areal

Stein Erik Watne

miljøvernsjef

Markedsføring av de offentlige «transportproduktene» er viktig for å inspirere og påvirke befolkningens transportvaner. Vi vet fra forskningen at de som sjelden bruker bussen, tror rutetilbudet er dårligere enn det er eller at det er lengre og mer slitsomt å sykle til jobb enn det faktisk er. Jeg kjører grønt ble lagt ned etter mer enn 10 år som en kampanje. Årsaken til dette var store kostnader og at det krevdes stadig større innsats for å verve deltakere. Etter en grundig vurdering ble det derfor bestemt å teste ut en større variasjon av kampanjer og andre fremstøt for å få sykkelen frem i folks bevissthet. Paraply for alle disse aktivitetene er «Sykkelglede Kristiansand». Det er ingen fasit for hva som virker og hva som ikke virker. Det som slår an hos noen er ikke like populært hos andre.

Utviklingen i passasjertall har vist at prioritering av busstilbudet med statlige belønningspenger har virket. Uten friske penger til å bedre fremkommeligheten for bussen og utvikle infrastrukturen for sikker og effektiv sykling og gåing, er det krevende å fortsette den gode utviklingen.

Det er nå vedtatt en ny bompengepakke, og forhandlinger om en byvekstavtale er i startfasen. Dette åpner nye muligheter for å gjennomføre en rekke tiltak for bedre fremkommelighet og trafikksikkerhet.

Norge signerte Montrealavtalen i 2022 og har påtatt seg å bevare 30 prosent av land og hav innen 2030. Avtalen vil også være førende for Kristiansand, og det arbeides systematisk innenfor flere fagområder. Kommunen samarbeider med fylkeskommunen, Statsforvalteren og flere av de større industri- og næringsbedriftene for å sikre gode livsbetingelser i Kristiansandsfjorden. En ren og rik fjord. Alle kystkommunene i Agder deltar i SOS Skagerrak, som er et stort samarbeid for å kartlegge og å finne tiltak som kan sikre bærekraftige betingelser både for næringsvirksomhet og vår alles bruk av sjøen. Det er også stor oppmerksomhet på luftkvalitet, og det brukes økte midler på veirenhold og andre tiltak. Kommunen er blant annet medlem av Hold Norge rent, og tilrettelegger for lokale dugnader som Vårryddedagen og Strandryddedagen. Dette er et initiativ mange kjenner til og hvor det gjøres en stor innsats. Mange av dykkerklubbene gjør også en fantastisk innsats, og i 2022 fikk Søgne dykkerklubb kommunens miljøpris.

Det er Miljødirektoratet som beregner klimagassutslippene i alle norske kommuner. Utslippene omfatter kommunen som samfunn, men beregningsmetoden og Kristiansands regionale rolle gjør at kommunen også tilordnes utslipp som ellers ville kommet andre steder.

Kommunen som organisasjon, står for i underkant av 3 prosent av de samlede utslippene. Selvsagt skal vi bli bedre, og vi arbeider både for å måle våre egne utslipp og avdekke hvor vi har et forbedringspotensial.

Den største andelen av klimagassutslippene skjer likevel i samfunnet rundt oss. Transport, skipsfart, industri, bygg- og anleggsvirksomhet og landbruk er alle sentrale kilder til Kristiansands samlede klimagassutslipp. I tillegg skjer også mye av klimagassutslippene som følge av vårt forbruk.

Kommunen har en viktig rolle i arbeidet med å redusere klimagassutslippene og forsøker å være en aktiv pådriver. Både administrativt og politisk har vi over tid arbeidet for å oppmuntre og stimulere til omstilling. Kristiansand som samfunn må bli flinkere til å finne de rette virkemidlene for hvordan vi kan ta vare på vår natur og redusere klimagassutslippene. Men, det er ikke riktig å gi inntrykk av at Kristiansand kommune ikke tar vår tids store utfordringer på alvor.