Vi var flere som måtte gni oss i øynene da vi så oppslaget i fvn.no søndag, der Larsen uttalte seg om havvind og atomkraft. Bare tre uker etter at Vennesla-ordføreren ble valgt til leder for Region Kristiansand, angriper han det Region Kristiansand og hele Sørlandet har stått samlet om de siste årene.
Reagerer sterkt på havvind-motstand: – Måtte gni oss i øynene
Han som skal snakke regionens sak, gjør i stedet et soloutspill som ikke bare bidrar til å slå beina under en av de viktigste sakene for arbeid, utvikling og levekår på Sørlandet. Han lanserer også en løsning på energiomstillingen (kjernekraft) som ikke er forankret i regionen, i landsdelen eller i resten av kongeriket, for den saks skyld.
Satsing på havvind i Agder er særlig viktig av to grunner: •Det gir mer ren strøm til landsdelen og skal være en del av en fremtidig energimiks (med vekt på ordet miks) •Det er en satsing på kompetanse og teknologi som regionen har, særlig i leverandørindustrien
Det siste betyr at satsingen handler om langt mer enn “bare” å skaffe fornybar strøm til vår region; det handler om å bygge fremtidens grønne arbeidsplasser. Det arbeides knallhardt ute i bedriftene for å klare dette skiftet, der man ser på nye løsninger som fungerer i Nordsjøen, til lavere priser enn vi kjenner i dag. Faktisk er vi så heldige at vi ikke bare har kompetanse å bygge videre på, vi har verdens beste test-muligheter i Nordsjøen hvor vi kan utvikle ny teknologi.
Larsen sier: «Jeg tror havvind faller på sin egen urimelighet på grunn av kostnadsspørsmålet, og at den vil ta så mye av matfatet i Nordsjøen…»
Det er satt ned et samarbeidsforum i Olje- og energidepartementet som jobber med blant annet sameksistens, og Sørlige Nordsjø II (SNII) er utredet i samarbeid med fiskerinæringen. Altså så er SNII “godkjent” av fiskerinæringen og tilrettelagt for å oppnå sameksistens. Akkurat som vi vil gjøre med fremtidige utredninger. Vi er bare i starten, og det ser dessverre ut til at starten blir vanskelig. Alt er blitt mye dyrere det siste året, og vindindustrien er intet unntak. Subsidier for å komme i gang er nødvendig, men på sikt vil havvind være både viktig og lønnsom.
I en verden som trenger mer ren kraft for å nå klimamålene, hva er kostnaden ved ikke å bygge ut havvind? Enorm!
Som Energikommisjonen slo fast: Vi trenger mer av alt – raskere. Vi trenger vindkraft på land, solenergi, mer vannkraft og energieffektivisering. Kanskje også atomkraft om en del år. Akkurat nå må vi ta tak i det som er mulig, det vi kan, det som bidrar til å redde klimaet og samtidig bygger regionen.
Slapp av, Larsen, det er ingen som skal “pepre” Nordsjøen med vindmøller – hvor har du det fra? – for havvind alene skal ikke løse fremtidens kraftbehov. Men havvind er en del av løsningen, og havvind på Sørlandet blir stort. Estimater (for eksempel rapport fra Thema for Agder Energi og Flytende havvind fra Menon economics) anslår rundt 50 000 norske arbeidsplasser knyttet til havvind. Det virker Larsen villig til å ofre for å satse på kjernekraft.
Hvorfor tror Larsen at kjernekraft er rimelig? Den siste reaktoren som er satt i gang i Europa – Olkiluoto kjernekraftverk i Finland – kostet 125 mrd kroner og er 15 år forsinket. Den skal produsere 1,6 GW - altså omtrent tilsvarende effekt som Sørlige Nordsjø II, men med betydelig høyere driftskostnader. NuScale sin SMR (liten, modulær reaktor) er en av flere som arbeider med å utvikle små, modulære kjernereaktorer, melder om kost-økning på 75 prosent fra opprinnelig estimat, og nå en pris på 100 milliarder for en reaktor på 0.46 GW.
Det kan godt være at kjernekraft har en fremtid i den totale energimiksen, men SMR er neppe en viktig teknologi før på 2050-tallet. Men billig er det ikke. Kostnadsinflasjonen som vi har sett i havvind, har vi jo også i kjernekraft. Legg til at Norge har ingen særlige fordeler knyttet til kjernekraft. Ikke har vi erfaring, ikke har vi kompetanse, ikke har vi et apparat for å håndtere slike prosjekter, verken fra myndighetenes side eller i ulike firma. Vi får ingen leverandørindustri ut av dette, i motsetning til offshore vind som altså skaper mange arbeidsplasser.
I snart to år har ikke bare Kristiansand-regionen, men hele Sørlandet, stått samlet om en satsing på havvind.
Samholdet og samarbeidet har vært så sterkt at det har blitt lagt merke til og misunt av andre regioner. Sørlendinger har vært enige om at det viktigste er å få havvind industrien etablert på Sørlandet, ikke nødvendigvis i Lindesnes, Farsund, Lyngdal eller Kristiansand – men på Sørlandet generelt, slik at det kan skape tusenvis av nye arbeidsplasser og bidra til utvikling av leverandørindustrien som står så sterkt i vår landsdel.
I dette bildet finner altså Nils Olav Larsen det opportunt å sable ned Norges – og dermed også Sørlandets – satsing på vindkraft og heller peke på dyrere løsninger som ligger altfor langt fram i tid og som ikke bygger på den kompetansen landsdelen allerede har.
La oss håpe at noen raskt forteller Larsen hva rollen hans faktisk innebærer. Et sted å begynne er å lese – og forstå – slagordet til Region Kristiansand: En samlet stemme. En sterk region.