Jeg hadde tenkt som en tidligere ordfører i Songdalen uttrykte det: Jeg hadde tenkt å ikke skrive mer, men da jeg så hva ledergruppen for JA til Songdalen kommune hadde skrevet i en av sine brosjyrer, måtte jeg bare skrive. Her harselerer han over tre påstander fra gruppen, og kunne visst ha harselert over resten av punktene. En annen politisk leder fra Finsland uttrykte det. Nå er jeg drittlei, og stemmer for storkommunen.
Selv om jeg må berømme at den ene kjempet for å få inn flere boliger i grisgrendte strøk i arealplanen, undrer jeg meg over at begge finslendingene velger et fremtidig liv i en kommune som har begynt sentraliseringen og avfolkingen i grisgrendte strøk.
Jeg undrer meg også over at en dyktig legestand i Songdalen henger opp plakat på venteværelset, og nærmest skremmer folk til å stemme for en storkommune, der eldre blir brikker i et spill hvor de blir plassert utenfor Songdalen på ulike institusjoner i ensomhet og utrygghet.
Jeg undrer meg også på hvorfor Kristiansand kommune sender ut en kortversjon av statsforvalterens utredning, rett før folk skal stemme. Der de problematiserer en adskillelse, og nærmest skremmer vettet av de som ønsker å bli egne kommuner.
Så til slutt, undrer jeg meg hvorfor så mange har sagt så mye negativt om mellomstore kommuner som Songdalen og Søgne, når forskning sier så mye bra, og at de klarer seg best.
Jeg vil også legge til at jeg har vært skolesjef i Songdalen, Kristiansand, Iveland, Evje og Hornnes og Bygland, og vet mye om fagfolk, rekruttering og hva som fungerer. I og med at en del sier at tidene har forandret seg, tok jeg kontakt med rektor ved Birketveit skole i Iveland rett før jul i år. En liten kommune med ca. 1350 innbyggere. Han kunne fortelle at: «Her gjenge de bra, mi he ikkje noe å klage øve.»