I intervju med avisa Yedioth Ahronoth nylig, påpekte Barak at jødene stort sett aldri har klart å styre i mer enn 80 år (jeg går ikke god for tallet), mens Netanyahu, ifølge avisa Haaretz, på et bibelstudiemøte uttrykte at de burde prøve å overgå dette og greie 100 år.

Det er nå 74 år siden staten Israel ble opprettet. En av Israels mest betydningsfulle historikere, Benny Morris, fastslo resignert i et intervju i avisa Haaretz i 2019 at en oppsmuldring av den jødiske staten er uunngåelig, på grunn av «politisk og demografisk utvikling». Det vil si at territoriet mellom Middelhavet og Jordanelven uunngåelig blir en stat med arabisk flertall. «Israel kan gjerne kalle seg en jødisk stat, men en situasjon hvor vi styrer over en okkupert befolkning som ikke har noen rettigheter, kan ikke fortsette i det 21. århundre.» Morris har for øvrig tidligere beklagd at ikke Ben-Gurion fordrev alle araberne når han først var i gang i 1947-48.

De ovennevnte har altså innsett at måten det historiske Palestina nå blir administrert på, ikke er bærekraftig: Å undertrykke en arabisk majoritet med daglig bruk av tåregass, gummibelagte stålkuler og skarpe skudd, husødeleggelser, trakassering, arrestasjoner og drap, er på sikt et uholdbart konsept.

Da Israel okkuperte Vestbredden i 1967, sa forsvarsminister Moshe Dayan at de ikke hadde noen løsning. De ville ha landet, men ikke araberne som bodde der. Siden da har bosettere, gjerne voldelige fanatikere, vært brukt til å kolonisere landet bit for bit, med frie tøyler fra myndighetene. Metodene er, blant annet, som 21.09.2021, da maskerte bosettere fra to ulovlige utposter angrep den palestinske landsbyen Mufghare, nær Hebron. Med håndvåpen, kniver, steiner og klubber angrep de barn og voksne, stakk ihjel husdyr, ødela biler. De kuttet vannledninger, knuste vindusruter og solcellepaneler.

Israelske soldater var ikke interessert i å gripe inn, men da palestinerne prøvde å forsvare seg, ble tåregass og gummikuler tatt i bruk mot palestinerne. Litt oppsiktsvekkende er det kanskje at både nettavisen +972 og avisa Haaretz omtalte dette som pogromer. Men dette ordet ble faktisk brukt av statsminister Ehud Olmert på BBC News allerede i 2008, om liknende angrep, og han trakk sammenlikninger tilbake til antisemittiske uhyrligheter som ble begått mot jødene på 1900-tallet, benevnt som pogromer. Bare i 2022 er det registrert 140 angrep fra bosettere på sivile palestinere.

Noen jødiske grupper gir også tydelig verbalt uttrykk for at de vil ha palestinerne vekk. Under flaggmarsjen i Jerusalem 29. mai i år, der rasister og ultra-nasjonalister marsjerte demonstrativt gjennom arabiske bydeler, kunne man registrere blant annet følgende slagord: Død over araberne! Måtte landsbyen deres brenne! Shireen er ei hore! (Shireen Abu Akleh er journalisten som ble drept av en israelsk skarpskytter 11. mai i år).

Men palestinerne har ikke tenkt å forlate landet sitt.

Gjennom årene har en rekke organisasjoner dokumentert utallige israelske brudd på folkeretten. Mer enn 40 ganger har USA lagt ned veto i FN mot resolusjoner som går mot Israel. Nylig har fire rapporter kommet med dokumentasjon på at Israel utøver apartheid, senest en omfattende rapport fra Amnesty International. Tradisjonelt har apartheid-benevnelsen vært knyttet til de okkuperte områdene Vestbredden og Gaza. Nå inkluderer Amnesty også forholdene i selve Israel i apartheid-begrepet. Selv om diskrimineringen av arabere der er «mildere», så er de i prinsippet omfattet av den samme ideologien, hvor arabere er annenrangs borgere, hvilket ble inntatt i Israels lovverk i 2018.

Med tanke på at Russland ble møtt med sanksjoner allerede før de hadde krysset grensen til Ukraina, er det bemerkelsesverdig at vestlige, demokratiske stater, herunder Norge, ikke vil sanksjonere 55 år med okkupasjon, apartheid, vold, ødeleggelser, fordrivelser, og altså pogromer.

Med ubetinget støtte til Israel fra USA, kan situasjonen se håpløs ut for de som ønsker en endring. Men et stemningsskifte kan komme fra uventet hold. Den amerikanskfødte jødiske forfatteren Eric Alterman sa i en tale ved Tel Aviv University i mai at Israel taper støtten fra mange amerikanske jøder; de unge, de liberale, de sekulære. Det eneste Israel har tilbudt dem er «alle hater jødene»-mantraet og pro-israelsk propaganda. Det fungerer ikke lenger. I dagens informasjonssamfunn finner de lett ut at propagandaen er misvisende og feil.

Snart kan hele det sionistiske prosjektet forvitre. Og ting kan skje fort. Ingen forutså Berlinmurens fall eller Sovjetunionens oppløsning ti år før det hendte. Verdens unnfallenhet vil, om man skal tro Barak, Netanyahu og Morris, ikke redde den jødiske staten. Men den kan forlenge lidelsene for palestinerne.

Snart kan hele det sionistiske prosjektet forvitre.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.