Ingen stølsbu, men ja til store statlige inngrep?

Bakgrunnen for meldingen er behovet for å forbedre tilstanden til villreinen, etter at kvalitetsnormen for villrein som kom i 2022 og 2023 viste at av 24 villreinområder har kun 1 god kvalitet, mens 12 har dårlig og 11 har middels kvalitet.

Utmarkskommunenes sammenslutning organiserer mer enn femti av kommunene innenfor villreinområdene. Et stort antall av medlemskommunene har med stor bekymring meldt om at det ved utarbeidelsen av stortingsmeldingen har vært en svært mangelfull involvering og medvirkning av de berørte lokalsamfunnene, til tross for at meldingen inneholder forslag til en rekke sterke tiltak som vil ha store konsekvenser for kommunene, lokalt selvstyre og muligheten til å utvikle livskraftige lokalsamfunn. Utkastet til tiltak griper inn i eiendoms- og bruksrettigheter, konsesjonsrettigheter, allemannsretten og kommunenes rettigheter som arealplanmyndighet etter plan- og bygningsloven og motorferdselsregelverket.

Ingen må forledes til å tro eller la det danne seg et bilde av at kommunene og lokalsamfunnene ikke har vært opptatt av og hensyntatt behovet for ivaretakelsen av villrein. Villreinen har vært og er en sentral del i natur- og kulturtradisjonen som våre lokalsamfunn er svært stolte av. Vi opplever at kommunene ønsker å arbeide sammen med staten og andre interessenter for å finne gode løsninger, som i større grad enn tidligere tar hensyn til villreinen, men som også, som regjeringen skriver i meldingen, tar hensyn til lokalt næringsliv og lokalsamfunn. Det siste vil ikke regjeringen klare å oppnå uten reell medvirkning fra kommunene.

Stortingsmeldingen har et strategisk område som sier det skal være høy terskel for nye inngrep i villreinområdene, samtidig som det står skrevet at det kan tillates inngrep dersom tungtveiende samfunnsinteresser tilsier det. Slik skaffer staten seg en ventil for å kunne utføre store arealinngrep uhindret av hensynet til villrein, mens en eksempelvis i Lesja kommune allerede før stortingsmeldingen ble framlagt, ikke får rive ei tilsynsbu og sette opp igjen en ny, selv utenfor nasjonalt villreinområde, fordi hensynet til villrein må gå foran.

Med et totalt areal på om lag 50.000 kvadratkilometer utgjør villreinområdene nærmere 25 prosent av arealet i Sør-Norge og nesten 90 kommuner. Ved neste steg som nå er utarbeidelse av konkrete tiltaksplaner, er det avgjørende viktig at de som blir berørt og kjenner sine kommuner best, får en reell mulighet til å medvirke til å finne egnede løsninger. Bare slik kan man skape den nødvendige aksepten for de tiltakene som til slutt blir vedtatt, og legge til rette for at det fortsatt skal være mulig å skape livskraftige lokalsamfunn hvor man kan bo og leve sine liv. Medvirkning og gode prosesser vil alle tjene på. Den vet best hvor skoen trykker, som har den på.