Sørlandsbyene ligger som en perlerad langs kysten, og deres fremvekst hang tett sammen handel og sjøfart, tømmereksport og sild. Med krakket som startet i Arendal i 1886 og overgang til dampskip forsvant mye av det økonomiske grunnlaget, og tiden fremover ble preget av stagnasjon. En konsekvens var at mange av sørlandsbyene ble lite endret, få bygninger ble revet og få nye bygg ble reist. Sørlandsbyene karakteristiske preg ble dermed i stor grad bevart, og nettopp derfor er de høyt verdsatt i dag.

I etterkrigstiden var tidsånden optimistisk og modernismens idealer rådet. Lokal byggeskikk og snekkergleder måtte vike for nye byggematerialer og funksjonelle løsninger. Også mange antikvarer omfavnet modernismen. Selv om man ønsket å bevare gamle hus, var man ikke fremmed for å bygge kontrasterende samtidsarkitektur i historiske bymiljøer, fordi nye bygninger skulle speile «vår tid». Også tilbygg på eldre bygninger ble med antikvarenes velsignelse gitt en kontrasterende utforming. Stiltilpassing og kopier ble fordømt. Konsekvensen av dette var at man glemte å se på byer som en historisk helhet.

Perioden kjennetegnes også ved at man så på byutvikling og bevaring som motstridende krefter. Mens man i etterkrigsårene prioriterte lesbarhet og bygningenes kildeverdi, vektlegger vi nå at byene skal være attraktive, at de er bærer av lokal identitet og at de historiske byene har stor opplevelsesverdi. Vi ser også at kulturmiljøer er en ressurs og at bevaring er et viktig redskap i byutvikling. Vår anbefaling er at man viderefører de historiske byenes egenart og identitet, og vårt råd er er: I historiske bymiljøer skal nye bygninger innordne seg eksisterende bebyggelse, videreføre historisk særpreg og lokal byggeskikk, og kontrasterende utforming bør unngås. Riksantikvarens Bystrategi omhandler dette.

Lillesand sentrum er oppført i Riksantikvarens oversikt over byer av nasjonal interesse – NB!-registeret. Årsaken er at den eldre bebyggelsen er godt bevart og nybygg er tilpasset den historiske bebyggelsen. Forslaget som Riksantikvaren reiste innsigelse mot, viste et nybygg som ikke var tilpasset det historiske bygningsmiljøet. Når Riksantikvaren reiser innsigelse, inviterer vi til dialog med tiltakshaver og kommunen for å finne en løsning. Dette var både ledelsen i banken og kommunen interesserte i. Kort tid etter at innsigelsen ble reist ble det avholdt flere møter mellom arkitekten og Riksantikvaren, og 20. april hadde vi funnet en felles løsning.

I det reviderte forslaget er de nye tilbyggene i stor grad tilpasset det omkringliggende bygningsmiljøet, men med enkelte moderne innslag. Nå innordner bygget seg det historiske bymiljøet og Sørlandsperlen Lillesand får et topp moderne bankbygg i sentrum.