Vår kronikk handlet om språket om læreren og lærerutdanningen – og var en appell til å rekruttere flere studenter til lærerutdanningen før fristen for Samordna opptak 15. april.

Kronikken handlet ikke om lærerens lønnsvilkår eller rammene i skolen. Kronikken handlet om at det er grunnleggende viktig at lærere og lærerprofesjonen skal oppnå fortjent status, noe vi også uttrykte på P1 NRK på fredag i forrige uke. Et ledd i dette arbeidet er nettopp språket. Også blant lærere.

Det finnes flere eksempler på at lærerutdannere ansatt ved universiteter støtter lærerstreiken.

Eva Haldammen og Christine Watne Christiansen ved Universitetet i Agder skrev i kronikken «Lærerstreiken: Båten synker – vi må padle sammen» i Fædrelandsvennen 27. september 2022.

Flere lærerutdannere fra Oslo Met støttet lærerstreiken i kronikken «Lærerstreiken handler om skolens fremtid» i VG 27. september 2022. Kristin Endresen-Maharaj er medlem av Utdanningsforbundet nettopp fordi hun er på lærernes side og samtidig er hellig overbevist om nødvendigheten av fagbevegelser.

Høsten 2022 havnet førsteårsstudentene i praksis under streiken. Vi så studenter som var desillusjonerte og oppgitte etter allerede første praksisperiode fordi lærerarbeidet er hardt og for dårlig betalt. Vi er fremdeles for lærerstreiken, hvis noen fortsatt skulle være i tvil!

Vi er derimot kritiske til at språket om lærerprofesjonen udelt handler om lønn og arbeidsvilkår. Vi er kritiske til at Utdanningsforbundet bruker denne typen retorikk: «Vi vet veldig godt at lærere som står i klasserommet gjør en god jobb og har en svært viktig oppgave i samfunnet og i barns liv. Men …»

Vi stiller oss spørsmålet om Utdanningsforbundet feier styrkene under teppet.

De fleste studenter oppgir at de vil bli lærere fordi de brenner for å arbeide med barn og undervise barn. Det er ikke fordi de ønsker høy lønn – selv om de fortjener det! Vi møter i overkant av 200 nye lærerstudenter hver høst.

Vi på lærerutdanningen arbeider kontinuerlig med krav til kvalitet, og til at vi er forskningsbaserte og praksisrelevante. Vi samarbeider tett med lærerutdannere i praksisfeltet nettopp på grunn av dette.

Vi mener at en godkjent lærerutdanning er nødvendig! Dette innebærer ikke nødvendigvis mer praksis. Det innebærer god kvalitet på praksis – og teori som kan brukes som et verktøy til refleksjon over praksis.

Karianne Sørtveit reagerer på at vi påpeker at lærere snakker ned sin egen utdanning mens andre profesjonsgrupper ikke gjør det. Hun mener at andre profesjonsgrupper er like kritiske til utdanningen sin, og eksemplifiserer umiddelbart med diskusjoner om rammevilkår i de ulike profesjonene. Dette er ikke spark til egen utdanning, det er å sette søkelys på optimalisering av profesjonsrammer.

Norsk lærerutdanning opplever svikt i rekrutteringen av lærerstudenter. Likevel, ved Universitetet i Agder (UiA) var kun 11 av 225 plasser tomme grunnskolelærerutdanningen høsten 2022.

Språket om lærerutdanning og skole må ta en dreining mot det positive. Vi må ikke akseptere at enhver debatt om lærere og skole handler om rammer. Debatten må også handle om at lærere er viktige, kunnskapsrike, løsningsorienterte, handlekraftige, velutdannede aktører i samfunnet.

Språket om lærerutdanning og skole må ta en dreining mot det positive.

Vi tror at lærerstreiken også handler om dårlige rammefaktorer for elevene i skolen. Kommuner som har dårlig økonomi, og skoler som er på randen av økonomisk sammenbrudd. Vi møter rektorer og lærere som kan, og vil, så mye, men som ofte må amputere visjonene på grunn av dårlig økonomi.

I vårt rike land.

Som i mange andre profesjoner handler lærerutdanningen om en basis, så fortsetter utviklingen i utøvelsen. Da må man tåle at situasjoner og menneskemøter er uoversiktlige og uforutsigbare.

Vi håper at flere kommer på banen i denne viktige debatten!