25. april kommer følgende fra 2. nestleder i Agder Unge Høyre: «Når man mener at det er riktig å bruke inntil 400 millioner på kommuneoppløsning, fremfor å bruke det på 750 helsesykepleiere, så burde man forstå at man er på ville veier, og da skal vi i Unge Høyre være de fremste forsvarere av en ansvarlig pengebruk.»
Svar til Mykjåland og Drivenes om oppløsning
Akk, ja. Når man er ung politiker fra Høyre, så er man vel forpliktet til å forsvare vedtaket fra Erna Solbergs regjering. At folkeavstemning og vedtak i kommunestyrene var rimelig klare på at vi ikke ville ha sammenslåing, betyr mindre. Er man makt-arrogant, så er man makt-arrogant. Da kan man «drite i folket» for å si det på en mer folkelig måte.
Så over til det som 2. nestleder i Unge Høyre velger å overse. Beløpet til frigjøring av Søgne og Songdalen er en engangsutgift. Når pengene er brukt, er Søgne og Songdalen satt fri igjen. Man behøver ikke fortsette å bruke mer penger. Søgne og Songdalen går da for egen maskin. Når det gjelder de 750 helse-sykepleierne, så er også pengene brukt opp i løpet av ett år. Hva vil Unge Høyre gjøre med dem når pengene er brukt opp? La dem jobbe gratis resten av livet? Nå kan man alltid redde seg ved å si at man egentlig mente 75 ekstra helse-sykepleiere over ti år. Og etterpå, når det har gått ti år, er det da de skal jobbe gratis resten av livet? En annen sak er at verdien av millionene vil krympe pga. inflasjon og økte lønnstrinn ettersom årene går. Uansett: Å sette en vedvarende utgift opp mot en engangsutgift kan virke noe lettvint og lite gjennomtenkt.
Til slutt en takk til 2. nestleder i Agder Unge Høyre. Debattinnlegget kan være enda et nytt eksempel på grep man er villig til å ta i sine forsøk på å skape en opinion som kan være med på å baksnakke at Søgne og Songdalen får tilbake friheten sin.