Du har kanskje fått med deg at viktige pollinatorer og andre insekter forsvinner? UiAs campus Gimlemoen har områder med stor verdi for mange arter. Vi har eng, gamle døde eiker, skogområder og veikanter med viltvoksende blomsterplanter.

Deler av disse viktige områdene er i dag søkt omregulert. De foreslåtte endringene er beskrevet i rapporten «Gimlehallen idrettspark – mulighetsstudie», bestilt av Kristiansand eiendom. Endringene, slik de er skissert i rapporten, vil føre til tap av biologisk mangfold. Forandringene vil også gi tap av verdifulle uteklasserom og rekreasjonsrom. Både elever, studenter og andre i området vil bli negativt berørt.

Flere nasjonale og internasjonale studier viser at pattedyr, planter, insekter og andre levende organismer reduseres over hele kloden i et alarmerende tempo.

Tap av biologisk mangfold er en global krise som truer samtlige av FNs bærekraftsmål. Den viktigste årsaken til at arter utryddes på landjorda er nedbygging eller annen type endring av naturområder, slik det nå er foreslått for området rundt Naturmuseet og UiA. Vi som til daglig jobber eller har jobbet med å beskrive og sette tall på biodiversitetskrisa, oppfordrer dermed Kristiansand kommune til å tenke større enn det gjøres i rapporten som foreligger.

Vi må handle lokalt for å møte den globale naturkrisen.

Det er mulig å tilrettelegge for både planter, dyr og mennesker på campusområdet. Vi er enig i at en grønn korridor rundt gang- og sykkelstien gjennom området er verdifullt, men det er minst like viktig hva de grønne områdene rundt korridoren består av, og hvordan korridoren samspiller med de ulike naturområdene ellers. En grønnkorridor bør ikke kun være sentrert rundt gang- og sykkelstiene, men forgreine seg ut i hele området og knytte sammen små øyer av ulike naturtyper i et ellers urbant miljø. Slik variasjon og sammenheng legger til rette for og samspiller med arter som allerede lever her, som humler, bier, sommerfugler, fugler og piggsvin. Natur i nærområdet er også viktig for menneskers helse og generelle trivsel, og en variert og forgreinet grønnkorridor kan være en del av et lærings- og opplevelsesrom for alle. Dette bør tillegges særlig stor verdi ettersom området er en del av en utvidet skolegård og universitetscampus for barn og unge.

Variasjon i vegetasjon og naturtyper skaper liv og mangfold. Den omtalte rapporten skisserer i stedet nedbygging av området til åpne og ensartede gressplener, fotball- og volleyballbaner, og store hellelagte eller asfalterte områder. Slike områder er som en ørken for plante- og dyreliv.

For å bevare og fremme mangfold av arter trengs areal og variasjon av naturtyper. På campusområdet ligger det i dag blant annet en stor, åpen blomstereng. Den er et viktig leveområde for blant annet pollinerende insekter, og er en av de største i det sentrale Kristiansand. I rapporten som foreligger, ser det ut til at størsteparten av denne blomsterenga vil forsvinne og delvis erstattes av en fotballbane. Humler, sommerfugler og andre pollinerende insekter trenger plantemangfold. Hvis enga forsvinner vil insekter og småkryp, og dyr som igjen lever av dem, også forsvinne. Hver tredje bie- og humleart i Norge er truet. Alle leveområder for disse insektene er derfor av stor verdi.

I tillegg vil nedbyggingen gå ut over et område med skog, som er hekkeplass for en rekke fuglearter, blant annet dvergspett. Dessuten er mange insekter også avhengige av dette skogområdet i deler av sin livssyklus. Både enga og skogen er nøkkelområder for å bevare biologisk mangfold på campusområdet, og kostnaden vil være stor dersom disse områdene forsvinner.

Naturområdene på Gimle er verdifulle i seg selv, men de har en ekstra stor verdi ved at de ligger nettopp der de ligger. Området brukes i dag aktivt av både barnehager, skoler og universitetet. Blant annet har stedet stor betydning for biologi- og naturfagundervisningen ved UiA. Stedet betyr også mye for Naturmuseets arbeid og publikumsaktiviteter. Universitetet bruker området aktivt i prosjekter som blant annet kartlegger planter og insekter. Slik undervisning fremmer kompetanse om hvordan vi kan bevare mangfoldet i naturen.

Prosjektene involverer både forskere, biologistudenter, lærerstudenter og elever. En nedbygging av naturområdene på campus vil kunne stoppe disse verdifulle prosjektene.

Vi må handle lokalt for å møte den globale naturkrisen. Bynære naturområder er under stadig press, og hensynet til biologisk mangfold taper gang på gang. Både lokalsamfunn og politikere må klare å tenke større enn den omtalte rapporten, både når det gjelder Gimlemoen spesielt, og byen mer generelt. Nedbygging og oppsplitting av naturområder vil gi store kostnader og medføre uopprettelig skade. Som vi så vidt har skissert her finnes det mange muligheter for i stedet å skape uteområder i byen som tar hensyn til både planter, dyr og mennesker.

Skrevet av

Anne Lien, universitetslektor, biolog og fagkoordinator for naturfag i lærerutdanningen, Institutt for naturvitenskapelige fag, UiA

Malene Østreng Nygård, forsker og kurator i botanikk, Naturmuseum og botanisk hage, UiA

Ane Timenes Laugen, professor, evolusjonsøkolog og studieprogramleder for bachelorprogrammet i biologi, Institutt for naturvitenskapelige fag, UiA

Asbjørn Lie, pensjonert prosjektleder, Naturmuseum og botanisk hage, UiA

Audun Slettan, førsteamanuensis, Institutt for naturvitenskapelige fag, UiA

Beate Strøm Johansen, forsker i zoologi, Naturmuseum og botanisk hage, UiA

Eldar Wrånes, førsteamanuensis emeritus, Institutt for naturvitenskapelige fag, UiA

Finn E. Klausen, entomolog og førstelektor emeritus, Institutt for naturvitenskapelige fag, UiA

Hanne Kloster, biolog og stipendiat, Institutt for naturvitenskapelige fag, UiA

Henriette Haaversen Hultmann, biolog og stipendiat, Institutt for naturvitenskapelige fag, UiA

Hilde C. Trannum, biolog og førsteamanuensis, Institutt for naturvitenskapelige fag, UiA

Ida Jøssang, biolog og formidlingskoordinator, Naturmuseum og botanisk hage, UiA

Ingunn Espedal, universitetslektor, Institutt for naturvitenskapelige fag, UiA

Johanna Bjånes Marcussen, biolog og stipendiat, Institutt for naturvitenskapelige fag, UiA

Jorunn Larsen, førsteamanuensis, Institutt for naturvitenskapelige fag, UiA

Kari Fiskvatn, biolog, Naturmuseum og botanisk hage, UiA

Kirsti Vindal Halvorsen, førsteamanuensis emerita, Institutt for naturvitenskapelige fag, UiA

Lars M. Korslund, økolog og førsteamanuensis, Institutt for naturvitenskapelige fag, UiA

Lik Theng Ho, biolog og stipendiat, Institutt for naturvitenskapelige fag, UiA

Marte Sodeland, rådgiver og forsker ved Centre for Coastal Research (CCR), Institutt for naturvitenskapelige fag, UiA

Molly C. Reamon, økolog og stipendiat, Institutt for naturvitenskapelige fag, UiA Per Arvid Åsen, forsker emeritus, Naturmuseum og botanisk hage, UiA

Pontus F. Eriksson, økolog og stipendiat, Institutt for naturvitenskapelige fag, UiA

Raul Ramirez, biolog og museumsdirektør, Naturmuseum og botanisk hage, UiA

Rebekah Alice Oomen, økolog og forsker ved Centre for Coastal Research (CCR), Institutt for naturvitenskapelige fag, UiA

Roar Solheim, førstekonservator i zoologi, Naturmuseum og botanisk hage, UiA

Stian Borg-Stoveland, biolog og stipendiat, Institutt for naturvitenskapelige fag, UiA

Svein Grundetjern, biolog og universitetslektor, Institutt for naturvitenskapelige fag, UiA

Sylvi M. Sandvik, førsteamanuensis, Institutt for naturvitenskapelige fag, UiA

Tonje K. Sørdalen, økolog og forsker, CCR og Institutt for naturvitenskapelige fag, UiA

Tove M. Gabrielsen, professor og studieprogramleder for masterprogrammet i kystsoneøkologi, Institutt for naturvitenskapelige fag, UiA

Vivian Kjelland, førsteamanuensis, Institutt for naturvitenskapelige fag, UiA

Yngvar A. Olsen, førsteamanuensis emeritus, Institutt for naturvitenskapelige fag, UiA