Det er en ting jeg ikke forstår, at ressurssterke og engasjerte mennesker avler kattunger på tross av viten om at mange dumpes.

Ja, jeg er nok inhabil så det holder, for vi har fem katter hvorav fire har trengt nytt hjem. Hele bunten er steriliserte/kastrerte. Planen var å ha to katter. Hvor mye det har kostet oss å ha fem har jeg ikke lyst til å regne på, men noen har lempa sitt problem over på andre.

Men når man er glad i dyr, hvordan orker man å risikere at noen av dem ikke får et godt hjem, og hvordan sikrer «oppdretter» at katten får et «for alltid-hjem»? Tar man intervju med potensielle kjøpere for å avklare om katten vil bli sterilisert/kastrert (hvordan kan man spørre om det når egen katt ikke er det). Spørre om den blir chipmerka og får årlig oppfølging hos dyrlege for vaksinering etc, kvalitetsfor, pass når familien reiser bort etc. etc.

Hvordan sikrer dere at katten ikke blir dumpa? Har dere inngått returavtale hvis det likevel ikke passer å ha pus?

Eller tenker dere at når kattungen er ute av huset så er det ikke ditt ansvar mer. Det er det, det var du som tillot at det skjedde.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.