Livet er ikke lett, og mange vil komme i lignende situasjoner senere. Det er vår jobb å forberede på flere fasetter av livsmestring, også eksamen.
MEN, vårens varslede heldigitale fadese har vært spektakulær i sin mislykkethet.
Ballet begynte på mandag da hele Norges vg3-kull skulle logge seg på samme digitale portal. Det ble skikkelig mageplask, mange elever måtte vente i inntil 90 min, og noen fikk aldri tilgang. Uten en plan B og med svært vage retningslinjer for hvorvidt utskrifter av oppgavene i det hele tatt var tillat, måtte flere elever gå hjem uten å ta eksamen i det hele tatt.
I går kom avgjørelsen: elevene kan velge å annullere norskeksamen. Den kom første etter at UDIR-direktør Morten Rosenkvist på Dagsnytt forsikret alle om at de digitale løsningene var flotte, og at oppgavene ikke egnet seg til utskrift fordi at «engelskfaget» har noen lytteoppgaver. Forstå det den som kan (og by the way, engelsk er 3 ulike fag på vgs...direktøren nevnte ikke hvilket fag, han visste det nok ikke selv).
Arrogansen ble godt fulgt opp under onsdagens eksamen i programfagene i nettopp engelsk. Disse fagenes læreplan, og hvordan de kom til, burde være gjenstand for et eget innlegg, for makan til åpen plan skal du lete lenge etter. Det har gitt lærebokforfattere stor makt, lærere grå hår og elever med vanvittige ulike utgangspunkt før en sentralgitt eksamen.
Det finnes likevel noen ting en eksamen skal være: etterprøvbar, og autentisk. Den skal ha validitet for å kunne være reliabel.
Kort fortalt: oppgaven må ha kontakt med den virkelige verden og være bygget på læreplan og kompetansemål.
Onsdagens oppgave var langt unna dette. Jeg vil anslå at 75% av tekstene som dannet grunnlaget for de tre tekstene elevene blir bedt om å skrive nemlig er skrevet av UDIR selv. Disse er publisert i oppgavene under navn, men dette er navn på personer som ikke finnes. I kildelisten til eksamenssettet står det riktignok at UDIR er forfatter av disse tekstene, men denne listen var en egen fane i oppgaven som kom etter siden der elevene laster opp sin besvarelse. Flere så altså ikke dette, men lette lenge og vel i de få nettbaserte ressursene som er tillatt etter forfattere som ikke finnes.
Bjørg Irene Samuelsen
Lærer
Aller mest graverende er at man i både engelsk 1 og 2 har lagt inn dikt som kunne late til å være produsert av en eller annen form for AI. «Dikteren» finnes ikke, men det har etter hvert kommet fram at det er menneskeprodusert av en engelsktalende person som arbeider for UDIR.
Det er underlig at UDIR mener at denne ansatte kan skrive bedre enn samtlige forfattere i den engelskspråklige litterære tradisjon, både i kanon og nyere tid. (Det kan vedkommende ikke. Diktet fra eksamen i engelsk 2 er gjengitt i Aftenposten, og kan leses i sin helhet der.)
Å analysere dikt uten historisk og litterær kontekst er en øvelse i absurditet, der engelskfaget reduseres til et kommunikativt medium som eksisterer i et teoretisk vakuum. Det er også i direkte konflikt med læreplan og kompetansemål, som sier at elevene skal «tolke og drøfte noen typer skjønnlitterære tekster på engelsk i lys av deres historiske og kulturelle sammenhenger» (www.udir.no). Disse kontekstene finnes ikke, hverken i diktoppgaven eller andre oppgaver i settet som bruker tekster produsert spesifikt for anledningen, også under navn på personer som ikke finnes.
I skolen jobber vi kontinuerlig for å sette fagstoff inn i en større sammenheng, og relatere vårt arbeid til verden utenfor. Denne verden kan man få innblikk i gjennom ulike medier, og skriftspråk er én av dem. For at denne jobbingen skal gi mening for elevene, og dermed fremstå som relevant for deres liv må dette stoffet ha kontakt med virkeligheten. Litteratur er menneskelige uttrykk for levde liv i ulike historiske og kulturelle perioder. Det gir mening å jobbe med slikt stoff for å skaffe seg kunnskap om hva det vil si å være menneske.
Dette er dypest sett skolens mandat. Da er det ytterst provoserende at organisasjonen som skal legge lista for hva vår gjerning skal innebære kan latterliggjøre vårt arbeid på denne måten, forvirre elever og håne en lang og rik tradisjon.
Har du erfaringer med eksamens-trøbbelet? Del med leserne nederst i innlegget.
Tilsvaret fra UDIRs side, referert i tidligere nevnt artikkel i Aftenposten handler om at elevene tidligere har hatt tilgang til internett på eksamen, og at de ville gjøre forholdene så rettferdige som mulig ved å gi materiell ingen kunne finne fram til ved et Google-søk.
Til det vil jeg si to ting. For det første har samme organisasjon bestemt at tilgangen til internett på årets eksamen skulle begrenses med tanke på KI. Den avgjørelsen ble offentlig 16.mars. De har altså hatt relativt god tid på seg til å redigere oppgaver og finne stoff elevene kunne jobbe med (som lærer i faget har jeg selv laget to ulike tilsvarende oppgavesett på 3 uker). For det andre, hvis UDIR har problemer med å lage oppgaver i en eksamensform de selv har lagt opp til som ikke kan være i samsvar med læreplan og kompetansemål i faget, da har de et troverdighetsproblem som må løses umiddelbart.
Engelsklærere i hele landet er i opprør
Det er flere andre graverende ting i oppgavesettene som ble gitt i går, og engelsklærere i hele landet er i opprør. Det oppleves meget arrogant, og avstanden mellom faget vi har brukt lang tid på å jobbe med og en avsluttende eksamen er altfor stor.
Kullet 2023 er det ultimate prøvekaninkullet. De har gått hele sin vgs i en pandemi, med nye læreplaner i samtlige fag, nye lærebøker, lærere som tolker læreplaner samtidig som de planlegger undervisning med nye kompetansemål og planer, og nå tar de altså 4 eksamener etter aldri å ha prøvd det før.
Det aller minste man må kunne forvente av et direktorat som har barn og unges utdanning som hovedbeskjeftigelse er pålitelighet og etterrettelighet. Det har vist seg at det nok er litt for mye å be om.