Her påstår han at de som ikke er skoleflinke ikke forstår eller liker kunst, og at de til og med kan bli sinte av kunst!
Med sin mastergradkompetanse som trygg ballast insinuerer han freidig at vi som er imot kunstsiloen ikke liker kunst. Og sikkert hadde vansker på skolen. Hva vet han om det?
Tangen liker å fremstille seg selv som en «outsider» og «enkel gutt fra Kristiansand». Kanskje er det noe i det, for man må være ganske så endimensjonal om man ikke ser at det er mulig å være glad i kunst og likevel motstander av Kunstsiloen. Men Tangen er nok ikke så dum. Snarere driver han med stråmannsargumentasjon. Ved å fremsette påstanden om at de som er i mot Kunstsiloen ikke like kunst, kan han lett harselere over disse bakstreverske menneskene.
Noen var faktisk svært glade i gamle SKMU, var hyppig gjest der, og syntes at bygget lå perfekt plassert i hjertet av det kulturelle Kristiansand. Og - at Siloprosjektet ødela de fantastiske mulighetene som lå i å ta vare på det som var, og gjerne bygge ut gallerikapasiteten i nærliggende bygninger. Men for en person som Tangen blir det umulig å tenke kreativt rundt det som allerede fungerte så bra. Han hadde sin egen agenda, med seg selv i sentrum.
Tangen fremstår grenseløst arrogant, selvgod og usaklig. Selvgodhetheten tar overhånd når han påstår at Siloen blir det beste kunstmuseet i Norden. Men verst er arrogansen. Fra en person i en offentlig betrodd stilling må vi kunne forvente mer anstendige uttalelser.
