Dette er ikke overraskende, Konservativt og partileder Erik Selle driver utstrakt dobbeltkommunikasjon når det gjelder Ukraina. Taktikken synes å være å ta formelt avstand fra invasjonen, men deretter la all argumentasjon dreie seg om at det egentlig er Ukraina og Vesten/NATO som har skylden.

Få måneder før Russlands invasjon av Ukraina anklagde Selle daværende sjef for E-tjenesten generalløytnant Morten Haga Lund i Resett for å male «et fiendebilde av Russland» fordi han hadde pekt på økt russisk aktivitet i våre nærområder.

Selle mente også at E-tjenesten kastet et «mistenkelighetens slør over norsk debatt» ved å peke på russisk desinformasjon som et aktuelt problem.

Selles engasjement mot E-tjenesten er kanskje ikke tilfeldig når vi vet at Selle selv er blitt anklaget av norske medieforskere, utenlandske medier og internasjonale forskningsrapporter for å resirkulere russisk propaganda?

Hvis Ole Iakob Prebensen ønsker å overbevise velgere på Sørlandet om at Konservativt ikke er et Putin-vennlig parti, kan han og Konservativt Agder begynne med å ta avstand fra følgende fire kontroversielle påstander om Ukraina fra partileder Erik Selle:

  • «Hadde ikke NATO og USA rotet seg så sterkt inn i Ukrainas politiske selvstendighet, ville nok ikke Russland brydd seg med å hverken annektere Krim for å sikre Sevastopol, eller Ukraina i sin helhet.» (Resett, 20. januar 2022)

  • «Tilbakeføring av Krim til Ukraina er en umulighet, og heller ikke ønsket av folket der. Flørtingen med NATO i Kiev gjør det umulig for Russland med Svartehavsflåten å risikere et NATO-eventyr på denne strategiske halvøya» (Resett, 20. jan. 2022)

  • «Ettersom Ukrainas vestlige orienterte politiske segment var så dedikert til inngang i Brussel, måtte det komme en reaksjon fra Moskva.»

  • I en nylig podkast hevder Selle at krigen kunne vært unngått og kan bli avsluttet – «og det er selvfølgelig USA som sitter med nøkkelen (38.19 min)». Han viser til at «det USA har holdt på med i Ukraina siden 2008 har ikke skapt trygghet (42.08)».

Gjennomgangstonen i Vladimir Putins retorikk har vært at Ukraina ikke er en stat, og at ukrainsk identitet er et produkt av «utenlandsk påvirkning». Mens det stod oppmarsjert 150.000 russiske soldater ved Ukrainas grenser før invasjonen i februar 2022, synes Selle likevel det var greit å gjenta Putin-regimets narrativ om at Ukraina nærmest ikke er en stat, men noe som er «dypt splittet» – nesten i ferd med å gå i oppløsning (Resett, 20. januar 2022). Dette på tross av at samtlige ukrainske regioner stemte med overveldende flertall for Ukrainas uavhengighet i 1991.

Dersom Konservativt ønsker å unngå å bli anklaget for å være Putin-vennlig, bør man gjøre mer enn å vise til et landsstyrevedtak fra april 2022. Man bør faktisk slutte å «forstå» Putin, slutte å klandre Vesten og NATO for Russlands aggresjon, slutte å systematisk underminere Ukrainas suverenitet, samt slutte å gi Russland en slags «rett» til å bestemme hvorvidt Ukraina skal få bli medlem av NATO eller ikke. En rett som faktisk er nedfelt i FN-traktatens artikkel 51.