Nå ber selskapet om kapital til den første fabrikken som er beregnet å koste rundt fire milliarder kroner. De største aksjonærene i Morrow Batteries er Å Energi og Noah, et selskap eid av Bjørn Rune Gjelsten. Det høres ut som en drøm, hvilket jeg tror det er. Arendal vs Verden.
La oss se litt på hvilke ingredienser som skal til for å lage batterier i denne skala, og hvor de kommer fra: I et typisk 2020 bil-batteri på i underkant av 200 kg finner vi blant annet: 52 kg grafitt, 35 kg aluminium, 29 kg nikkel, 20 kg kobber og 8 kg kobolt. Stål, mangan, litium og jern må også til. I dag er det i Norge hovedsakelig kun drift på jerntitanoksidet ilmenitt og på jernoksidet hematitt. Med andre ord kommer den overveiende del av batterienes metaller fra land som blir Morrows konkurrenter på det globale marked. Enhver må jo innse at det er utopi å tro at Morrow kan bli noe annet enn en politisk ønskedrøm og døgnflue.
I tillegg er det verdt å merke seg at dersom verden skulle følge vår våte drøm om å elektrifisere alle verdens motorkjøretøy, ville den samme verden gå tom for de metaller som trenges for batteriproduksjon generelt. Da blir det bare å ta frem barberhøvelen og hente dieselkanna i boda, «There is no toMorrow».